lapsen, selv om det ikke var noe problem for meg i det hele tatt. Roy Lilliedahl falt på vei til jobben og
Glad og forbannet og forbannet ble varig ufør. Etter et rettsforlik har han
fått 1,25 millioner kroner i erstatning,
men skulle ønske han hadde visst hva
forsikringen ikke dekket.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
F
F
ordi klokka bare var halv sju på morgenen og han var
på vei til jobb, fikk ikke Roy Lilliedahl (61) erstatning
etter yrkesskadeloven, men i henhold til en såkalt tariffforsikring.
Dette er en type forsikring som ligger i ta
riffavtalene, og som kommunene dermed er pliktig til å tegne for
sine ansatte.
– Heldigvis for meg var jeg dermed dekket selv om jeg ikke var
på jobb da jeg skadet meg. Men samtidig skulle jeg gjerne visst på
forhånd hva en slik forsikring dekket, og ikke minst hva den ikke
dekket. Jeg har blant annet ikke fått dekket tapt arbeidsfortjeneste
og tapte pensjonsrettigheter. Hadde jeg visst dette, ville jeg
tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, og da ville jeg ha fått en mye
større utbetaling, mener Roy Lilliedahl som jobbet i det kommunale
foretaket Drammen KF før han ble skadet og ufør i 2010.
Falt over frossen brøytekant
En tidlig desembermorgen i 2010 skled han på fortauet og falt
over en frossen brøytekant.
– Det var 17 minus, men fortauet hadde undervarme. Snøen
ble til vann som siden frøys til speilhålke, forteller han.
Roy hadde gått fem kilometer til og fra jobb i flere år, men nå
måtte han kreke seg inn på en buss, der sjåføren var grei og
kjørte ham til døra. Personalkonsulenten så hvordan det var fatt
med ham, og foreslo der og da at de skulle fylle ut skadepapirer.
Måtte kjempe mot forsikringsselskapet
Etter at kverna hadde gått sin gang, fikk Roy et trygdevedtak på
uførhet. Så langt hadde alt gått greit, og han skryter av både
forsikringsselskap og ikke minst av oppfølgingen han fikk fra
Fagforbundets tillitsvalgte i Drammen. Men da det ble snakk om
erstatning, ble tonen en annen fra forsikringsselskapet.
– Jeg ble utredet av en lege som bare var opptatt av ryggpro-
Det var andre skader som gjorde at jeg ble ufør, forteller han.
Legen skrev at prolapsen hadde gode utsikter til å bli bedre,
og dermed lukket forsikringsselskapet saken.
– Nok en gang fikk jeg hjelp fra Fagforbundet, som tok saken
min videre og garanterte for økonomien ved en eventuell rettssak.
LO-advokaten sørget for at jeg ble utredet på nytt av en
nevrolog i Tønsberg, og denne gangen ble det gjort grundig.
Dette arbeidet ble imidlertid slaktet av forsikringsselskapets lege,
og da tok vi ut stevning. En rettsoppnevnt nevrolog støttet den
første undersøkelsen, og dermed endte saken med at jeg godtok
et rettsforlik der forsikringsselskapet tilbød 85 prosent av kravet
mitt, til sammen 1,25 millioner kroner, forteller Roy.
Tapte penger
Roy Lilliedahl er fornøyd med å ha fått en solid erstatning,
men han er likevel forbannet fordi han mener han tapte penger
på grunn av kunnskap han aldri fikk, men som han
mener han burde fått.
– Jeg trodde at en forsikring gjennom tariffavtalen var
fullt ut dekkende, men den er begrenset til 15 ganger
grunnbeløpet i folketrygden, eller rundt 1,3 millioner
kroner. Hadde jeg fått informasjon om dette, ville jeg
ha tegnet en ulykkesforsikring i tillegg.
– Jeg mener jeg har tapt rundt halvannen million
i inntekt, framtidig erverv, pensjonsrettigheter og
varige mén på kun å ha den tariffestede forsikringen.
Det er bittert, og hadde jeg vært yngre og
hatt familie å forsørge, kunne jeg ha kommet
i en virkelig økonomisk knipe.
– Det er viktig å informere om dette, og jeg
vil derfor fortelle min historie for at folk skal
få denne informasjonen og tenke over om
de bør sikre seg ekstra for ikke å tape
store beløp slik jeg gjorde, sier Roy
Lilliedahl.
58 < Fagbladet 5/2014
fbaargang2014 fbseksjonKON