Tekst: ingvill BrYn rAmBøll Foto: WErnEr JUviK Han har stått på scenen i over førti år og spilt over hundre rollefigurer, fra Nissepappa til Hjalmar Ekdahl. Men nå har han prøvd noe helt nytt. Han har spilt seg selv for første gang. Spilte seg selv – Jeg har måttet by på meg selv på en – Jeg vil gjerne fortsette etter at jeg fyller mer direkte måte enn det jeg vanligvis gjør 70 også, hvis det er noen som vil gi meg på scenen. Det er min historie, min mor og roller. Jeg kan ikke si at jeg opplever noen Kai Remlov min far det handler om, sier Kai Remlov. slitasje hva jobben angår. Ikke har jeg noen Alder: 67 I vår har han stått på scenen som Kai, hobby heller, så det er ikke sånn at jeg går Bor: Alene, har kjæreste, sønn og pårørende til en mor på sykehjem. og gleder meg til jeg blir pensjonist og får en datter, ett barnebarn Yrke: Skuespiller Aktuell: Har spilt i stykket Omsorg, om norsk helsevesen, denne våren. Ideen til stykket ble født i 2011. Da spilte Kai Remlov i et annet stykke av duoen Toril Goksøyr og Camilla Martens. Han hadde nettopp mistet moren sin etter et lengre bedre tid. Han har riktignok en hytte på Hadeland som han reiser til så fort han har en fridag. Men det er kort nok vei til at han kan dra opphold på sykehjem, og dette ble et etter forestilling, male en vegg, kjenne samtaletema utenfor scenen. Samtalene ble gresset mellom tærne eller nyte et glass vin til intervjuer, og manuskriptet som senere i solveggen og være klar på scenen igjen ble til teaterstykket Omsorg, er basert på dagen etter. Bestefar har han også blitt, for intervjuer med Kai Remlov, Laila Goody og ei jente på åtte som bor i samme bygård Liv Osa. De tre spiller søsken i forestillinsom ham i Vika. Han ser henne nesten hver gen. Deres tre personlige historier er satt dag, og henter på skolen hvis det passer sammen til én – deres seks foreldre har blitt sånn. Og har han spillepause en uke eller til to. På den måten spiller de litt seg selv, to, tar han gjerne en tur til Spania, som en og litt noen andre. Men følelsene er deres ekte pensjonist. Men ettertraktet som egne. skuespiller er han fortsatt, landet rundt. – Var det sårt? 17. mai var han Bjørnson på Aulestad, til – Ja, sårt var det. Men det blir ikke noe høsten spiller han Ibsen i Trøndelag. Etter godt teater hvis det er ikke er litt sårt. For at dét vet han ikke hvilken rolle som venter. det skal bli interessant for folk å se på, må – Uforutsigbarheten er fortsatt det som du gi noe fra inni deg selv, uansett hvilken tiltrekker meg mest ved dette yrket. Jeg får rolle du spiller, sier Kai Remlov. energi av ikke å vite hva min neste rolle er, og av ikke å vite hvordan kveldens forestilMannen med den kraftige manken og ling blir. For det er forskjellig hver gang. mørke stemmen har passert 67 år og vært fast ansatt på Nationaltheateret i over førti Uten at det har noen direkte sammenav dem. Pensjonsalderen ved teateret er 70 heng med den forestående pensjonsalderen, år, men nestorer som Toralv Maurstad og har skuespilleren bokstavelig talt gått fra Espen Schønberg har bevist at det slett ikke sykehjem til sykehjem denne våren. Først er noen absolutt grense. som pårørende i Omsorg, siden som beboer 20 < Fagbladet 6-7/2014  fbaargang2014 fbseksjonHEL