seksjonsleder Barnevern på barnas premisser Praksisen med oppdragstakere går altfor ofte ut over barna og de som jobber på oppdrag. Vi er kritiske til selve ordningen – ikke til de menneskene som er satt til å utføre jobben. Saksbehandlingsoppgaver i den kommunale barnevernstjenesten settes ut på anbud som enkeltoppdrag. Det er direkte uforsvarlig. I stedet for å ansette et tilstrekkelig antall kompetente barnevernsarbeidere, leies det inn eksterne konsulenter til å ta seg av saker som har «hopet seg opp». Og det er barna som blir skadelidende. De får ikke den trygge og varige relasjonen til sin saksbehandler, og de møter heller ikke et solid fagmiljø som kan ta vare på dem. Et annet eksempel er miljøarbeidere som jobber som enkeltmannsforetak i barnevernsinstitusjoner. De leies inn på kontrakter av ulik varighet. Private tilbydere av barnevernstjenester slipper å ta arbeidsgiveransvar. Fokuset blir økonomi, Myndighetene ikke barns behov for en trygg hverdag. må ta en kritisk Heller ikke praksisen med oppgjennomgang av opp-dragstakere i fosterhjemsomsorgen dragstaker-ordningen har ført noe godt med seg. Mange i barnevernet. fosterforeldre har kommet til meg for å fortelle at det ikke var barnet som utgjorde den største utfordringen, men mangel på faglig og økonomisk tilrettelegging. Vi ser fosterforeldre som blir utslitt og utnyttet. Fosterforeldre med status som oppdragstakere mister sin rett til forutsigbar inntekt, ferie, forsikring og pensjon. I tillegg står de ofte utenfor et arbeidsfelleskap, og de mangler tilbud om kompetanseutvikling. Det er Fagforbundets plikt å hjelpe ansatte som har mistet sine rettigheter – ansatte som ikke lenger kan styre etter en arbeidsmiljølov og kollektive avtaler. Myndighetene må ta en kritisk gjennomgang av oppdragstakerordningen i barnevernet. Barna fortjener å bli satt i høysetet – med rett til forutsigbare rammer og varige relasjoner. Raymond Turøy Holder motet oppe Seksjonsstyret i Møre og Romsdal har besøkt Mork rehabiliteringssenter på Sunnmøre og blitt mektig imponert over tillitsvalgt Gunn Strand og kollegene hennes. – Denne arbeidsplassen har vært nedleggingstruet over lang tid fordi helseforetaket vil legge rehabilitering inn i sykehuset, forteller Lene Myrstad, som er leder i Seksjon helse og sosial i fylket. Myrstad sier at de ansatte har et utrolig flott samhold og arbeidsmiljø. – Å klare å bevare et så godt arbeidsmiljø under så mye negativt press om nedleggelse, er imponerende. KES Festdrakt pryderinngangspartiet Kommer du på besøk til Seksjon helse og sosial i Vest-Agder, møter du denne ranke, men hodeløse kvinnen. Hun er pyntet i hjelpepleiernes festdrakt fra 1960-tallet. Det er Elin Lunde, sekretær i Norsk Helse- og sosialforbund fra 1970 som har tatt vare på drakta. Da Randi Strøm, seksjonsleder i fylket, kom forbi ei naken kvinne i en klesbutikk med opphørssalg, kjøpte hun dokka og kledde henne opp. – Nå står den foreløpig navnløse dama og tar imot gjestene våre i de nye lokalene, sier en stolt fylkesleder. KES VELKOMMEN: Den festkledde dokka ønsker velkommen til nye lokaler i Kristiansand. Helst under ti barn per ansatt Fagforbundet er positiv til å styrke barn og unges medvirkning i barnvernet. «Vi er likevel usikre på om ordningen med tillitsperson er et treffsikkert og tilstrekkelig tiltak for å oppnå dette,» skriver forbundet i en høringsuttalelse til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. – Vi ser på manglende medvirkning i barnevernet som uttrykk for et strukturelt problem, sier Raymond Turøy, leder i Seksjon helse og sosial. Han sier det er viktig at de ansatte er flinke til å lytte, til å snakke med barn og til å bruke medvirkning som metode. – Men vi mener underbemanning i kommunalt barnevern er en viktig årsak til barn og unges manglende medvirkning, sier Turøy. Fagforbundet understreker at underbemanningen også går ut over de ansatte. – Vi er overbevist om at ansvar for altfor mange barn er en alvorlig trussel mot kvalitet, forsvarlighet og muligheter for reell medvirkning, sier Turøy. Forbundet oppfordrer derfor til å ruste opp barnevernet, slik at hver ansatt har ansvar for oppfølgingen av mellom 9 og 14 barn. Målet er at ingen har ansvar for flere enn ti barn. KES 42 < Fagbladet 6-7/2014  fbaargang2014 fbseksjonHEL