– Vi som jobber i barnehage trenger gode faglige eksempler fra aldersgrupper vi ikke jobber med. Vi er litt nervøse på fagområder som skole og fritidsklubber. Vi skal jo snart ha prøveeksamen. Og ordet eksamen blir stikkord for ny økt i klasserommet. Eksamensnerver I to skolesemestre er elevene fôret med faglige hefter og oppgaver. Noen syns det er kjempenyttig å sitte sammen i klassen å jobbe, mens andre foretrekker å sitte hjemme. Uansett er det tydelig at oppgavene er nyttige, spesielt når prøveeksamen er like om hjørnet. – I begynnelsen trodde jeg aldri jeg skulle greie å lære dette. Men faktisk gjør jeg det, og det er gøy, sier Elin Lunde Ramsland. – Er dere klare for prøveeksamen neste uke? spør Anne Grete med et smil. Hun vet hva oppgaven blir, det er hun som har laget den. Det vet klassen, og de fisker etter tips. – Dette klarer dere fint. Men jeg har ikke tenkt å fortelle dere noe, sier Anne Grete og ler. – Vi vet jo det. Men tenkte kanskje du kunne forsnakke deg bittelitt, sukker en stemme bakerst i klasserommet, mens permer, penner og pennal pakkes sammen. Etter en skummel prøveeksamen, blir det eksamen i juni, og den praktiske fagprøven skal tas innen jul. GODE ROLLEmODELLER: Etter litt tankefull taushet er diskusjonen i gang blant de framtidige fagarbeiderne. Fagarbeider som lærer Kommende barne- og ungdomsarbeidere (BUA) bør undervises av lærere med fagarbeiderbakgrunn. De kjenner faget best, i tillegg bygger det en viktig kompetanse i faget. Det mener det sentrale styret for Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Fagforbundet. – Vi har faget innunder huden og formidler erfaringer fra vår hverdag best. Dessuten inneholder faget mer enn kunnskap om barnehager, vi skal kunne teorien for hele oppveksten fra 1 til 18 år, sier Anne Grete Reinertsen. Hun er leder for Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Vest-Agder og styremedlem i SKKO sentralt. I tillegg har hun i årevis undervist voksne som vil ta fagbrev på kveldstid. Erfaring og kompetanse Hun kjenner til barne- og ungdomsfagarbeidere med treårig yrkesfagutdanning på toppen som skvises ut til fordel for en barnehagelærer eller sykepleier. – Når barnehagelærere og sykepleiere underviser i barne- og ungdomsarbeiderfaget blir det helt feil. Det fins mange dyktige BUA-folk som har tilleggsutdanning og formidlingsevner, sier Reinertsen. Hun er selv et godt eksempel på å bygge undervisningskompetanse. I bånn ligger hennes BUA-fagbrev, etter hvert har hun fylt på med ekstra studiepoeng i pedagogikk, kurs i personalledelse, instruktørkurs og toppskolering i Fagforbundet. Hun har jobbet i barnehage, fritidsklubb og ungdomsskole. På dagsorden Reinertsen tror mange av kursarrangørene er for lite oppmerksomme på problemet. – Det er mange barne- og ungdomsarbeidere som har fagskolefag, kurs og annen pedagogisk kompetanse. Dessuten er det fagarbeideren som tar imot lærlinger på arbeidsplassene. AOF Agder har gjort en innsats for å finne faglærere med BUA som bakgrunn. – Det viser at dette er på dagsorden, det er viktig for å bygge faglig stolthet og karrieremuligheter, påpeker Reinertsen. Fagbladet 6-7/2014 < 35  fbaargang2014 fbseksjonKIR