Ill. foto: Kirsti Knudsen mens den israelske blokaden holder regionen i et strupetak. Fattigdommen har spredt seg til hver eneste gate, men de fleste av innbyggerne er for stolte til å tigge eller vise seg offentlig som trengende. Palestinerne har en ukuelig vilje og stort mot, men er like sårbare som alle andre ville vært om de hadde blitt sperret inne, fordrevet, ydmyket, beleiret og undertrykt i sitt eget hjemland over lang tid. Det er grenser for hva de 1,8 millioner menneskene – derav halvparten under 18 år – som er stuet sammen på et område på størrelse med Manhattan, kan tåle. Israelsk militærokkupasjon og beleiring til lands, vanns og i lufta fører til en konstant mangel på medisinske forsyninger, drikkevann, undervisningsmateriale, byggematerialer samt gass til matlaging. Arbeidsledigheten er nå er den høyeste noen gang i Palestinas historie. Gaza er en menneskeskapt vulkan som er klar for utbrudd. Det er ingen trøst i å høre fra folk som selv er fri at palestinerne er sterke og seige og kommer til å klare seg. Også palestinerne er bare mennesker, og de har ikke fortjent denne straffen. Gaza er så å si omgitt av strømførende piggtrådgjerder og vakttårn. Overvåkningsballonger og droner (av og til væpnet med missiler) henger konstant på himmelen. Det blå Middelhavet patruljeres av israelske krigsskip som venter på at fiskerne i Gaza skal våge seg utenfor grensen på seks nautiske mil for å finne mer fisk. Bare i løpet av den siste uka har 12 fiskere blitt arrestert og fått konfiskert fiskeutstyret sitt. Landet overvåkes, og Egypt hjelper nå Israel med å stramme grepet om Gaza ytterligere. Tenk deg at Manhattan blir avsperret. Alle inn- og utganger er inngjerdede militære sjekkpunkter som kontrolleres av okkupasjonssoldater som ikke bryr seg om hvordan tilværelsen din ser ut, og som ikke bryr seg om du lever eller dør. Hvordan kan en slik behandling av mennesker være avskyelig ett sted, men akseptabelt et annet sted? Adnan forstår kanskje ikke hvorfor han må jobbe så sent ute i regnet denne kalde, mørke natta, men i likhet med mange andre i Gaza merker han godt trykket fra lokale, regionale og utenlandske styresmakter. Tenk om Fatah og Hamas kunne ha lagt de interne stridighetene til side, og fokusert på lidelsene som hele det palestinske folk utsettes for. Om de bare kunne forstå at de ideologiske forskjellene er uviktige sammenlignet med spørsmålet om hvordan de kan håndtere okkupasjonsmakten Israel. Fagbladet 1/2015 < 61 fbaargang2015 fbseksjonHEL