NIGERIA, DESEMBER 2014: – Militære aksjoner stopper ikke volden Nord i Nigeria er islamistsekten Boko Haram fortsatt på offensiven, åtte måneder etter at de kidnappet mer enn 200 skolejenter. Men problemene nord i Afrikas mest folkerike stat krever en politisk løsning. Tekst og foto: MAREN SÆBØ E E t sekstitalls kvinner og menn er samlet i Millennium Park i hovedstaden Abuja. Det er tid for gjennomgang av dagens presseomtale. Kampanjen for å bringe hjem jentene som ble kidnappet fra sine sovesaler i Chibok av Boko Haram i april, har holdt det gående i fire måneder. Å holde interessen for saken oppe er ikke lett; nigerianske og utenlandske aviser er for lengst over på neste store story. To kvinner leder møtet i parken, og mellom slagordene fører de en diskusjon om hva som skal skje videre. Én ting er sikkert: De gir ikke opp. – Jeg har en datter. Jeg tenker på at dette kunne vært henne, og da kan jeg ikke la være å reagere. I de 112 dagene protesten har pågått, har jeg kun vært borte én dag, forteller Aisha Yesufu. Denne dagen blir det lest opp donasjoner fra familier i Chibok. De gir mellom 3000 og 5000 naira hver. Det tilsvarer 150–200 norske kroner, en ganske betydelig sum for landsens familier i Nigerias fattigste provins, Borno. – Jeg vet hvor disse jentene kommer fra. Jeg kommer også fra et slikt sted, hvor det er stor fattigdom, hvor jenter ikke får utdanning, hvor de gifter seg unge, og får barn. Jeg giftet meg da jeg var 24 år gammel, etter å ha tatt universitetsutdanning. Det fikk jeg høre. Men hadde det ikke vært for utdanningen min, ville jeg ikke vært her i dag og protestert. Jeg ser meg selv i disse jentene fra Chibok, og jeg vil gjerne gi dem en stemme, sier Yesufu. Sju av ti lever i fattigdom Den røde jorda blir til sleip leire i regnet, og det er plutselig mye vanskeligere å ta seg fram. Vi er i delstaten Kano, nord i landet. Det er et sted som dette Yesufu er fra, et sted med en bilvei, et marked som står øde unntatt på markedsdagen, en samling hytter og hus mellom åkre med hirse og yams. Et sted hvor det er begrenset tilgang til skole og helsetjenester, hvor kvinner får lite eller ingen utdanning og gifter seg tidlig. Nigeria er ikke et fattig land, men deler av befolkningen lever i dyp fattigdom. Nigeria er Afrikas største eksportør av olje, samtidig som sju av ti nigerianere lever i fattigdom. Verst er det i de nordvestlige og nordøstlige statene. Det er også i disse delene av landet færrest barn fullfører vanlig offentlig skole, det er her spebarns- og mødredødelighet er høyest. Og det er her den islamistiske sekten Boko Haram opererer. Boko Haram, eller Jam’atu Ahlis Sunna Lidda’awati wal-Jihad – «de som vier seg til fremme av Profetens lære og jihad» – var i utgangspunktet en radikal men fredelig sekt, ledet av den delvis selvlærte predikanten Mohammed Yusuf. I løpet av 2000-tallet vokste de fra å være en liten gruppe rundt predikanten til å bli en maktfaktor i nordøst. Den nigerianske forskeren Yinka Olomobi mener Mohammed Yusuf på det meste kan ha hatt 540.000 følgere. Da han ble drept sammen med hundrevis av sine tilhengere, ble det en stund stille i Nord-Nigeria, før en serie bankran og angrep på politistasjoner varslet at den radikale sekten var tilbake. – Unge mennesker uten utdanning – Vi sover med ett øye åpent, det har vi gjort en stund, sier Bala Abdullahi Gaduwama, leder av den lokale menneskerettsorganisasjonen Gaduwama. Han forteller hvordan de siste årene har vært en slags unntakstilstand for delstatshovedstaden Kanos 12 millioner innbyggere. En 50 < Fagbladet 1/2015  fbaargang2015 fbseksjonSAM