Fagbladet 2/2015 < 53 VINNERLYKKE Glad og overrasket Jeg ble både glad og overrasket da jeg nylig fi kk brev fra Fagbladet om at jeg hadde vunnet i kryssord sammen med fl ere fl axlodd. Dette er andre gangen jeg vinner, og det er vel mer enn godt gjort med det opplaget Fagbladet har. Jeg ble ikke millionær, men det holder til kamferdrops i ett år. Arne Jacobsen UTTALELSE Verv en frisør Vi foreslår at alle medlemmer i Fagforbundet får tilsendt en liten brosjyre sammen med Fagbladet, med en sterk oppfordring fra forbundslederen om å gjøre en jobb for forbundet. Brosjyren fi ns allerede. Vi tar den med neste gang vi skal til frisøren, tar en liten prat med vår frisør om organisering og legger igjen brosjyren når vi går. På denne måten kan vi ganske sikkert nå nesten alle landets frisører. Dersom bare ti prosent av Fagforbundets medlemmer gjør dette, får vi spredt 30.000 brosjyrer blant de lokale frisørene. Fagforbundet Sør-Trøndelag ber Fagforbundet sentralt om å iverksette en slik aksjon. Uttalelse fra representantskapet i Fagforbundet Sør-Trøndelag ORGANISASJON Kor blir det av Fagforbundet i Bergen? Det at Brann er ute av eliteserien, bekymrer meg ikke, men det at Fagforbundet i landets nest største by ikke er på alerten, er bekymringsfullt. Aldri ser vi noe fra styre og stell i Bergen i Fagbladets spalter. Fra andre kanter strømmer det inn bilder og reportasjer fra merketildelinger, men aldri et pip fra Bergen. Som veteran i den politiske og faglige arbeiderbevegelsen, syns jeg dette er svært så ille. Har ikke de lokale fagforeningslederne i Bergen noe å melde? Jeg har bakgrunn som leder i en kommunal etat i byen. Jeg meldte overgang fra Handel og Kontor dagen etter at jeg startet i kommunal tjeneste 8. mai 1992. Før den tid var jeg ansatt i byens største industribedrift og var fellestillitsmann for de kontoransatte i Akergruppen. I 32 år var jeg folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bergen og Hordaland. Jeg er oppvokst i arbeiderbevegelsen og er æresmedlem i partiet. Jeg er aktiv som debattant i de bergenske mediene – kort sagt: Jeg følger med. Derfor er jeg ikke så lite opprørt overfor Fagforbundet i Bergens passivitet. Jeg liker det slett ikke. Bergensavdelingen er passiv på fl ere måter. Vi bor i en by som siden 2003 har blitt styrt av et byråd utgått fra Høyre, KrF og Frp. Disse har kjørt kommuneøkonomien på «ræva». Bykassen er blitt nedsyltet i gjeld – pensjonsrestansene er formidable, der gjøres fl ertallsvedtak i bystyret som ikke er til det gode for byens befolkning. Når det har gått galt, har melodien vært at det var den rødgrønne regjeringens skyld. Anføreren i den melodiføringen er nåværende næ- OMSORG Jeg har jobbet 30 år i pleiesektoren, og dette innlegget er et «varsko» i forhold til utviklingen i sektoren, og som skremmer meg noe. Vi pleiere er jo i en arbeidsfase som medmenneske og pleiere til en pasientgruppe som er i sluttfasen av livet. Da har vi et stort ansvar for å gjøre tida så verdifull, meningsfull og smertefri som mulig, dvs. fylle dagene på sykehjemmene som tilfredsstiller de enkelte brukernes både fysiske og psykiske behov. Så dukker den digitale verden opp for full kraft (nærmest som «Styggen på veggen» som et kjent band synger om). Dette skulle være et verktøy som skulle gjøre arbeidet lettere for pleierne, og dermed mer tid til pasientene. Men dette skjer jo ikke. Jeg opplever at den digitale verden overtar mer og mer av arbeidsdagen. Er dette etisk riktig overfor en syk pasientgruppe som trenger oss mer og mer i hverdagen? Det snakkes mye om ressursmangel, og jeg skjønner ikke helt den voldsomme rapportskrivingen både morgen, kveld og nattvakt f.eks. i forhold til en 90 år gammel kropp. Erfaringen tilsier at det ikke skjer den store forandringen i løpet av et døgn i hjemmet deres. Jeg sier ikke dermed at vi skal slutte å observere – det er fortsatt en viktig oppgave. Dette går heller på tidsperspektivet. Kanskje burde det være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner, nettbrett og andre kommunikasjonsmidler på avdelingen. Vi får da frigjort mye tid til pasientene som vi kan bruke til å se hele mennesket i pleien, både psykisk og fysisk. Tenk så heldige vi er som helsepersonel, som kan jobbe med denne generasjonen, som har denne livserfaringen. La oss få jobbe med det vi kan, slik at de eldre kan få en verdig avslutning på livet. Så overlater vi den digitale verden til børsfolkene. Kai Fagerbakke, Sandefjord FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner og nettbrett i geriatrien, mener Kai Fagerbakke. Debatt Foto: Panasonic Varsko i geriatrien < Fagbladet 2/2015 < 57  fbaargang2015 fbseksjonHEL