Fagbladet 2/2015 < 55 mørkeblå regjering jobber for. Kommunestrukturdebatten går for fullt, og det er et begrenset antall politikere og administrasjon som involveres nok. Innbyggerne avspises med et opinionsfi rma som ringer et lite utvalg av innbyggere. Det var demokratiet de så seg brydd med å ivareta. Det har sågar vært håndsopprekning på et folkemøte på Tønsberg bibliotek, så demokratiet blomstrer… En del politikere mener at det å involvere innbyggerne gjennom folkeavstemning, vil føre til strid og uro i lokalsamfunnet, så det vil de beskytte borgerne imot? Eller er det slik at de vil beskytte seg selv mot innbyggernes mening? Sekken som nå åpnes, har fl ere katter, for eksempel regionkatten. Nytt land skal kappes og denne gangen fylkene. Skal vi ha sju, ti eller femten regioner i landet, spør minister Sanner? Har vi hatt distanse til fylkeskommunen før, så blir den enda større nå med regionstenkningen. Bastioner av kommuner og om mulig gigantiske regioner skal fordele oppgaver, og innbyggerne får i beste fall en telefon? Demokratiet sentraliseres, og det vil bety større avstand til «maktens senter». Mulig regjeringen mener det er bra for folk som ikke vet sitt eget beste, at makta sitter på trygg avstand, og at avgjørelser tas av folk som ikke er berørt eller har lokal kunnskap om det som opptar folk der de lever sine liv. I England ble gigantkommuner etablert under Thatchers regjering, og valgdeltakelsen falt til 30 prosent. Dette er et godt bevis på at avstand svekker interesse og deltakelse. I Danmark ser vi også store endringer. Etter strukturendringene er det ca. 3000 færre lokalpolitikere, mens byråkratiet har økt tilsvarende. Jeg tror ikke våre borgere ønsker seg et slikt Norge. Valgdeltakelsen ved lokalvalg har gjennom tiden variert, og var på det laveste i 2003 ned 59 prosent, men økte til 64,5 i 2011. Fylkestingsvalgene har de siste par tiårene hatt en oppslutning under 60 prosent. Mulig dette kan forklares i distanse. Et levende demokrati betinger at folket bestemmer! Merete Dahl, fylkesleder i Fagforbundet Vestfold LANGTURNUS Hverdagen og loven Fagforbundet går imot bruk av langturnus/nordsjøturnus, og bruker gode, gjennomtenkte argumenter mot dette. Det er ikke vanskelig å være enig i disse argumentene. Fagforbundet avd. Sveio stiller seg bak Fagforbundet sentralt i denne saken. Langturnus kan ha fl ere negative sider for dem som skal gå i turnusen, og det kan oppstå uønskede hendinger og avvik. Argumentene mot langturnus er bygget på tjenesteyters ve og vel. Både når det gjelder slitasje og motivasjon, er det tjenesteytere det stort sett er snakk om. Og dette er viktig, for personalet skal ha en forutsigbar arbeidsdag og en god turnus. Dette er viktige kampsaker for tillitsvalgte i Fagforbundet. Men så er det sånn at vi av og til støter på mennesker i systemet som trenger mer enn to hender for at hverdagen skal bli trygg og forutsigbar. For mange nye ansikter å forholde seg til i løpet av dagen kan gi økt uro og stor skade. Og arbeidsmiljøet for personalet blir uutholdelig. Når et menneske i utgangspunktet har det så vanskelig at det er til fare for seg selv, så gjør vi faktisk vondt verre med å ri paragrafer. Noen brukere har så alvorlig grad av selvskading eller utagering at det kan stå om liv og helse for både bruker og personalet, og utfordringen er blitt så stor at fl ere ikke ønsker å jobbe med den aktuelle brukeren. Bruker har en vanskelig hverdag, og personalet sliter med motivasjon, noe som gjør at arbeidsmiljøet blir dårligere. Sykefraværet kan på sikt bli forhøyet, og vikarer må inn, noe som selvfølgelig forverrer situasjonen for brukeren, og som igjen vil gå ut over kollegaene. Statsminister Erna Solberg trakk fram autisten Helga i sin tale på Høyres landsmøte i 2011. Hun roste Trude Drevland, som ledet Mildeveien bofellesskap hvor Helga bor. Under Drevlands ledelse ble det forhandlet fram en langturnus. Helga hadde 35 ansatte å forholde seg til, men etter innføring av langturnus fi kk hun 8. Resultatet ble en bruker med større stabilitet og mindre aggressivitet. For å kunne gå inn for alternative arbeidstidsordninger, må viktige ting være tydelige: • Sette sammen et godt team som er enige og samkjørte. • Personell som er så lenge på jobb at bruker kan føle forutsigbarhet og dermed ro. • Teamleder har færre ansatte å forholde seg til, og kan dermed gi god informasjon og være sikker på at alle har fått det med seg. Dette er et stort problem der det er mange ansatte i små stillinger. • Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter får bedre kvalitet når tjenesteyter ikke blir skiftet midt på dagen. Fagforbundet Sveio ønsker at brukerens behov må komme i fokus, samtidig som vi støtter personalet som ønsker en bedre arbeidssituasjon rundt den aktuelle brukeren. Vi ser det som viktig å inngå gode avtaler, som evalueres kontinuerlig. Kong Harald har fl ere ganger oppfordret det norske folk til å ta bedre vare på hverandre. Vi anser det som naturlig at han også mente de av oss som ikke klarer hverdagen uten et godt fagteam rundt seg. Hovedtillitsvalgt Elin Bua og tillitsvalgt Linda Lynn Ytrøy i Fagforbundet avd. Sveio Foto: colourbox SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. ANGREP: Demokratiet sentraliseres ved å slå sammen kommuner. Det betyr større avstand mellom innbyggerne og «maktens senter», mener Merete Dahl. Fagbladet 2/2015 < 59  fbaargang2015 fbseksjonHEL