36 < Fagbladet 3/2015
En ganske alminnelig vårtur
som ble til noe mye mer
FOKUS
I prosjektet Digitale begivenheter i barnehagen var ett av målene
at barn og voksne sammen skulle utforske digitale verktøy for
bildeskaping. Her er noen erfaringer fra fi re års datalek med
barnehagen som forskningsfelt.
Siri og Kari (5 år) har vært på
tur med barnehagen og returnerer
med favnen full av vårblomster. De
lurer på hva de ulike blomstene
heter og får hjelp til å montere
dem på ark og lage sine egne
tegninger av løvetann, smørblomst
og marikåpe.
Blomsternavnene fi nner barna og
de voksne ved å søke på internett,
og navnene staves ut og skrives.
Barna er fasinert av de spennende
navnene som løve, smør og kåpa til
Mari. De vil også fotografere de fi ne
montasjene og vise dem for andre
barn på den digitale tavla de har
anskaffet i barnehagen.
Barn og voksne samtaler ivrig om
det de har opplevd på turen,
stimulert av bildene på storskjermen.
Kari og Siri prøver å tegne
blomstene sine ved hjelp av tegneprogrammet
på pc-en. Kari vil sende
bildet sitt til bestemor på Stord.
«Hun har bursdag i dag,» sier Kari.
Det får Siri til å tenke på tanta i
USA som hun ofte har kontakt med.
Hun sender sitt bilde til tante
Brenda i Washington.
Senere på dagen har voksne og
barn sammen valgt ut bilder fra
turen som de vil vise foreldrene
på den digitale skjermen i garderoben.
Hva skjer her, hva er det barna får
erfare ved denne ganske ordinære
vårturen hvor det å plukke blomster
står i fokus?
For barna var det først og fremst
en opplevelse i nær fortid – turen til
blomsterenga – som skapte motivasjon
til videre arbeid og studier.
Tilbake i barnehagen (nåtid) tas
datamaskinen i bruk når blomstene
skal navngis, mens vanlige formingsverktøy
som blyant, fargestifter og
lim blir brukt for å lage nye bilder.
Når de andre barna ser det Siri og
Kari gjør, vil også de legge sine fotos
fra turen på datamaskinen og lage
digitale kollasjer. De velger å
overføre bildene direkte inn i et
kollasjprogram (Picasa), og sammen
med en gruppe barn og voksne
komponerer de sine kollasjer fra
turen.
De voksne spør barna hvem som
skal få produktene deres, noe som
ansporer barna til å tenke mottakere
utenfor barnehagen (framtid). Både
ved selve turopplevelsen, arbeidet
med bildene i barnehagen og
avslutningen med å sende e-post,
beveger disse barna seg i fortid,
nåtid og framtid, og oppnår at deres
aktivitet innad i barnehagen blir
tilgjengelig for andre utenfor. Også
foreldrene involveres når de kan se
bildene og kollasjene på skjermen i
garderoben senere på dagen.
Eksemplet viser en type aktivitet
som i løpet av en toårsperiode ble
vanlig i en forsøksbarnehage i
Bergen (2009–2011), hvor
forskningsfokus var å studere
bruk av digitale verktøy for
bildeskaping i barnehagen.
Før prosjektet startet,
hadde vi – undertegnede og
førsteamanuensis Elin
Eriksen Ødegaard – som
forskere med lang erfaring fra arbeid
i barnehager og med spesiell
interesse for barns bildeskaping,
forestilt oss en relativ stasjonær
aktivitet slik vi kjenner formingslek
rundt bord i barnehagen. Med
datamaskinen som medium tenkte
vi oss barn som tok bilder og over -
førte dem til individuelle mapper på
pc-en – produkter som kunne
sendes hjem til foreldre på cd eller
legges på barnehagens hjemmeside.
Ida Margrethe
Knudsen
Førstelektor ved
Senter for utdanningsforskning,
Høgskolen i Bergen
Hvilken kompetanse er
nødvendig når barn skal
bevege seg i en slik åpen
verden ut over tid og sted?
fbaargang2015 fbseksjonKIR