36 < Fagbladet 3/2015 En ganske alminnelig vårtur som ble til noe mye mer FOKUS I prosjektet Digitale begivenheter i barnehagen var ett av målene at barn og voksne sammen skulle utforske digitale verktøy for bildeskaping. Her er noen erfaringer fra fi re års datalek med barnehagen som forskningsfelt. Siri og Kari (5 år) har vært på tur med barnehagen og returnerer med favnen full av vårblomster. De lurer på hva de ulike blomstene heter og får hjelp til å montere dem på ark og lage sine egne tegninger av løvetann, smørblomst og marikåpe. Blomsternavnene fi nner barna og de voksne ved å søke på internett, og navnene staves ut og skrives. Barna er fasinert av de spennende navnene som løve, smør og kåpa til Mari. De vil også fotografere de fi ne montasjene og vise dem for andre barn på den digitale tavla de har anskaffet i barnehagen. Barn og voksne samtaler ivrig om det de har opplevd på turen, stimulert av bildene på storskjermen. Kari og Siri prøver å tegne blomstene sine ved hjelp av tegneprogrammet på pc-en. Kari vil sende bildet sitt til bestemor på Stord. «Hun har bursdag i dag,» sier Kari. Det får Siri til å tenke på tanta i USA som hun ofte har kontakt med. Hun sender sitt bilde til tante Brenda i Washington. Senere på dagen har voksne og barn sammen valgt ut bilder fra turen som de vil vise foreldrene på den digitale skjermen i garderoben. Hva skjer her, hva er det barna får erfare ved denne ganske ordinære vårturen hvor det å plukke blomster står i fokus? For barna var det først og fremst en opplevelse i nær fortid – turen til blomsterenga – som skapte motivasjon til videre arbeid og studier. Tilbake i barnehagen (nåtid) tas datamaskinen i bruk når blomstene skal navngis, mens vanlige formingsverktøy som blyant, fargestifter og lim blir brukt for å lage nye bilder. Når de andre barna ser det Siri og Kari gjør, vil også de legge sine fotos fra turen på datamaskinen og lage digitale kollasjer. De velger å overføre bildene direkte inn i et kollasjprogram (Picasa), og sammen med en gruppe barn og voksne komponerer de sine kollasjer fra turen. De voksne spør barna hvem som skal få produktene deres, noe som ansporer barna til å tenke mottakere utenfor barnehagen (framtid). Både ved selve turopplevelsen, arbeidet med bildene i barnehagen og avslutningen med å sende e-post, beveger disse barna seg i fortid, nåtid og framtid, og oppnår at deres aktivitet innad i barnehagen blir tilgjengelig for andre utenfor. Også foreldrene involveres når de kan se bildene og kollasjene på skjermen i garderoben senere på dagen. Eksemplet viser en type aktivitet som i løpet av en toårsperiode ble vanlig i en forsøksbarnehage i Bergen (2009–2011), hvor forskningsfokus var å studere bruk av digitale verktøy for bildeskaping i barnehagen. Før prosjektet startet, hadde vi – undertegnede og førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard – som forskere med lang erfaring fra arbeid i barnehager og med spesiell interesse for barns bildeskaping, forestilt oss en relativ stasjonær aktivitet slik vi kjenner formingslek rundt bord i barnehagen. Med datamaskinen som medium tenkte vi oss barn som tok bilder og over - førte dem til individuelle mapper på pc-en – produkter som kunne sendes hjem til foreldre på cd eller legges på barnehagens hjemmeside. Ida Margrethe Knudsen Førstelektor ved Senter for utdanningsforskning, Høgskolen i Bergen Hvilken kompetanse er nødvendig når barn skal bevege seg i en slik åpen verden ut over tid og sted? fbaargang2015 fbseksjonKIR