Fagbladet 3/2015 < 61
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
aaslaug.rygg@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 72
JOURNALISTER
Titti Brun
titti.brun@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 29
Per Flakstad
per.flakstad@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 28
Simen Aker Grimsrud
simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 37
Sidsel Hjelme
sidsel.hjelme@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 48
Nina Monsen
nina.monsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 33
Ingeborg Vigerust Rangul
Permisjon
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 43
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 50
Vegard Velle
vegard.velle@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 53
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 69
Knut Erik Hermansen
knut.hermansen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 70
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Britt Fossum
Telefon 900 52 210
Materiell sendes
materiell@salgsfabrikken.no
Repro /tryk
Aktietrykkeriet AS
I morgen er du fortsatt her. Men
det er kanskje ikke drømmen
din, synger Cat Stevens, eller
Yusuf Islam, om du vil.
Jeg drømte egentlig ikke om
å bli journalist. Jeg skulle bli
den første nordmannen som
satte seg bak rattet i en formel
1-bil, eller glitre foran på en
rockescene.
Det var de store drømmene.
«Hva tror du vi gjør i år
2000?» spurte jeg en gang en
klassekamerat. Det var om
våren midt på 70-tallet, rett
etter en eksamen på ungdomsskolen.
Det er ikke umulig at
innsatsen hadde gjort meg litt
skeptisk til framtida…
«Da sitter du i en helt grei jobb
og er godt etablert,» svarte han.
Det var de små drømmene.
Journalistdrømmen ble født
den natta faren min sto i døra
til kontoret sitt. Oppgaven min
var å redigere russeavisa, og jeg
lånte skrivemaskina hans.
Dagtid strakk ikke til, så jeg
måtte ta natta til hjelp.
Jeg tror klokka må ha vært
rundt halv fire, og jeg tror han
må ha stått og sett på meg en
liten stund.
«Jeg tror sannelig det kan bli
en journalist av deg,» sa han.
Og så gikk han og la seg igjen.
Denne plutselige anerkjennelsen
ble et slags vendepunkt
i livet mitt.
På 70-tallet var 2000 fryktelig
lenge til. I dag er det lenge
siden, og jeg kan se tilbake på
mange års grei jobb og etablert
liv.
Når slutter vi å drømme de
store drømmene? Er det den
dagen vi begynner å mimre?
Eller kanskje er det den
dagen vi innser at det er de
små drømmene som er de
viktigste. Per Flakstad
De små drømmene
nyberg
fbaargang2015 fbseksjonKON