36 < Fagbladet 3/2015 Når jobben ødelegger helsa FOKUS Brannfolk og feiere skal redde verdier og folk, men hvem skal redde dem når helsa svikter eller er blitt redusert eller ødelagt – og det er jobben som er årsaken? Noen yrkesgrupper er mer utsatt enn andre for ulykker, belastninger eller farlige eksponeringer som arbeidstaker selv ikke kan kontrollere. Da er det viktig å kjenne til regelverket i det sikkerhetsnettet du har krav på. Ved arbeidsulykker går det som oftest greit å få avklart om det foreligger yrkesskade; det er verre ved for eksempel eksponering av giftige gasser/stoffer over lengre tid. Her er det du selv som kjenner skadevirkningene, og gjerne gradvis, og verken arbeidsgiver eller du selv har hatt nødvendig kjennskap til at forholdene har vært farlige for helsa. Det er arbeidsgiver som plikter å holde deg forsikret ved yrkesskade/ yrkessykdom, og som må melde ifra hvis en yrkesskade inntreffer. Det er likevel deg det går ut over hvis arbeidsgiveren ikke melder ifra om yrkesskade til Nav og forsikrings selskapet. Du må derfor selv påse at dette blir gjort. Det er tre regelverk som virker dels parallelt og dels supplerer hverandre: • Folketrygdlovens yrkesskaderegler sikrer løpende ytelser og dekning av utgifter, samt erstatning ved varig invaliditet ved yrkesskade/ yrkessykdom. Skade eller sykdom må meldes til Nav innen ett år. Skjema fi ns på Navs hjemmeside. • Lov om yrkesskadeforsikring er en obligatorisk ordning som gjelder alle arbeidstakere. Loven gjelder for skader konstatert etter 1.1.1990. Arbeidsgiver tegner forsikring i forsikringsselskap/ KLP. Erstatning dekker inntektstap, framtidig inntektstap, utgifter (som Nav/Helfo ikke dekker) og menerstatning ved yrkesskade. Skade meldes til arbeidsgiver og arbeidsgivers forsikringsselskap på særskilt skjema. • I tillegg gir tariffavtaler i offentlig sektor særskilt dekning ved yrkesskade og yrkessykdom. Slik erstatning samordnes med erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Melding til arbeidsgivers forsikringsselskap omfatter både lovog tariffrettigheter. Ved arbeidsulykke eller yrkesskade er det viktig at du oppsøker lege, selv om du tror det går greit. Fortsett å ta jevnlig kontakt med lege dersom skaden/smertene vedvarer. Mange yrkesskadesaker blir avslått på grunn av manglende dokumentasjon. Legejournalen er viktig for å dokumentere hendelsen og videre skadeforløp. Når yrkesskaden meldes til Nav/ forsikringsselskap, vær nøye med beskrivelse av selve hendelsen. Hva skjedde, hva var annerledes denne dagen siden det kunne skje en skade? Få fram det som var avvik fra normalt arbeid (sklidd, falt, fått noe/noen over seg, glapp tak ved løft, ekstraordinært tungt løft, vann eller olje på bakken/gulv, trange forhold, unormal arbeidsstilling, vanligvis fl ere på oppgaven, rutiner endret i etterkant, spesielt tidspress, annet). Hvis det er vitner til hendelsen – noter navn og få eventuelt forklaring. Hvis du er blitt påført skade med en medisinsk invaliditetsgrad på 15 prosent eller mer, vil du ha krav på en standardisert menerstatning for tap av livsutfoldelse. Hvor stor medisinsk invaliditetsgrad du har, avgjøres av lege. Risikoen for kreft blant brannfolk er i fokus for tida, og her er reglene om yrkessykdom viktige. Også feiere Anne-Gry Rønning-Aaby Forbundsadvokat i Fagforbundet. Mange yrkesskadesaker blir avslått på grunn av mang lende dokumentasjon.  fbaargang2015 fbseksjonSAM