Fagbladet 3/2015 < 55 trygdede som grupper som er dyre, som urettmessig utnytter trygdeordninger og snylter på samfunnet, bygger et fundament for et samfunn vi ikke ønsker. Så lenge politikere tillegger mennesker som er avhengig av vår solidaritet og av offentlige velferdsordninger, valgmuligheter de ikke har, legger de et grunnlag for hatefulle ytringer. Det gir legitimitet til hetsen. Vi er bærere av ulike kulturer og ideologier. Hvis vi vil ha et samfunn der alle har en naturlig plass, tyder mye på at det trengs refl eksjon om språkbruk og retorikk i den politiske debatten. Her sitter politikerne med det største ansvaret. Arnstein Vada EU OG EØS Når demokratiet ses som et handelshinder Demokratiet er viktigere enn fri fl yt og handel over landegrenser. De store transnasjonale konsernene ønsker mest mulig fri fl yt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i stadig større markeder. I den globale konkurransen som pågår sees nasjonale myndigheter, lover, regler og tariffavtaler som hindre for en utvikling av økonomien der konsernene kan vinne markedsandeler. Derfor etableres det – ofte i hemmelighet – avtaler og ordninger som kan sette demokratiet til side. Man prøver å få til dette med avtaler som kan føre til at avtaleverk om konkurranseutsetting og privatisering gjøres irreversibelt tvister mellom stater eller mellom stater og konsern avgjøres av overnasjonale tribunal, domstoler og andre ordninger til erstatning for nasjonale domstoler og nasjonal høyesterett. For tida pågår det forhandlinger omgitt av mye hemmelighold både om TISA (Trade in Services Agreement) og om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). TISA er ment å fjerne hindre for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Fordi forhandlingene er hemmelige er mye usikkert, men det er all grunn til uro. Mye tyder på at Norge, sammen med EU, USA og en rekke andre land, som representerer 70 prosent av verdens handel med tjenester, legger opp til en avtale som kan undergrave demokratiske avgjørelser om politiske forhold i det enkelte land. Målet med begge avtalene er en ny standard. Avtalene kan bli gjort irreversible. Landene kan for all framtid bli låst til en bestemt type politikk. WTOavtalene har på mange måter ivaretatt de fattige landenes interesser. TISA og TTIP gjør ikke det. TTIP forhandles mellom EU og USA, men resultatet kan få store konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen, ev. også ved at Norge tilslutter seg direkte til TTIP, slik regjeringa har antydet. Et felles frihandelsområde mellom USA og EU der de fi re frihetene krysser havet, utfordrer både fagbevegelsen, miljøbevegelsen og forbrukerorganisasjoner. USAs standarder for industriell matproduksjon gir all grunn til bekymring, og avtalen er også ment å omfatte blant annet medisiner, forsikring, elektronisk handel, databeskyttelse og arbeidsmiljø. Motstanden mot avtalen vokser på begge sider av Atlanteren. Til og med Angela Merkel har måttet forsikre tyske forbrukere om at «klorvaska kyllinger ikke skal fi nnes i tyske kjøkken». Forslaget om en voldgiftsdomstol som kan overprøve både nasjonale parlamenter og nasjonale domstoler, er det som truer det nasjonale demokratiet mest. Ideen om at stater som Norge kan dømmes til å betale erstatninger i milliardklassen til konsern fordi Stortinget vedtar lover som er ment å beskytte miljøet, forbrukerne eller arbeidstakerne, er absurd og en direkte utfordring til ideen om folkestyret og den norske Grunnloven. Nei til EUs landsmøte 30. november vil advare regjeringa og partiene mot enhver avtale som innskrenker demokratiet i Norge. Vi har allerede en avtale som undergraver det nasjonale demokratiet, i EØS-avtalen. Ytterligere undergraving må bekjempes. Nei til EU krever folkeavstemning om EØS. TTIP må møtes med folkelig motmakt dersom avtalen blir så ille som det kan se ut til. Demokratiet må forsvares mot udemokratiske avtaler! Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker FOTOGRAFI GRAFISK DESIGN IT - DIGITAL FORMIDLINGSDESIGN JOURNALISTIKK SPRÅK OG KULTUR FN-AKADEMIET MILJØSOLIDARITET Opplev #dittbesteår www.dittbesteaar.no SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.  fbaargang2015 fbseksjonSAM