Unnskyldning og oppreisning etter 70 år I midten av februar la det norske Holocaust- senteret fram utredningen «Å bli dem kvitt: Utviklingen av en ‘sigøynerpolitikk’ og utryddelsen av norske rom». Det er en mørk del av norsk historie som tidligere ikke har blitt viet særlig oppmerksomhet. På den internasjonale romdagen 8. april fikk norske sigøynere en uforbeholden unnskyldning fra statsministeren for den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter førte før og under holocaust og de fatale følgene den fikk for sigøynerne. Det var på tide. Under andre verdenskrig ble minst en halv million sigøynere drept. I nesten alle større konsentrasjonsleirer ble de plassert i egne avdelinger, der det ble drevet omfattende medisinske forsøk. Sigøynerne skulle utryddes fordi de var «uren rase» og mindreverdige, i likhet med jøder, homofile og funksjonshemmede. Etter krigen var det mange som ikke fikk den erstatningen andre konsentrasjonsleirfanger mottok. Organisert forfølgelse begynte imidlertid lenge før nazistene startet sitt utryddelsestokt. I 1498 ble de utvist fra Tyskland fordi de ikke var gode kristne. Sverige innførte en lov på midten av 1600-tallet som tillot drap på sigøynere. I Norge kom den såkalte sigøynerparagrafen i 1927, som nektet sigøynere og «Under andre verdenskrig ble minst en halv million sigøynere drept.» verdt. Kanskje vi kan tenke oss bedre om før vi setter oss på omstreifere adgang til riket. Sju år vår høye hest og tror vi er så senere ble 68 norske sigøynere mye bedre enn andre. stoppet på grensen mellom Tyskland og Danmark, etter beskjed fra norske myndigheter. Gruppa hadde dratt fra Norge for å unngå å havne i arbeidskolonier og bli fornorsket. På grunn av utviklingen i Tyskland i 30-årene ville de nå reise hjem, men deres Ansvarlig redaktør norske pass ble ikke godkjent. En stor del av dem endte i tyske konsentrasjonsleirer. Bare fire overlevde. De fikk ikke adgang til Norge før i 1956, da «sigøynerparagrafen» ble endret. Nordmenns interesse for Krigen, ser ut til å være endeløs. Tar vi verdenssituasjonen med i betraktningen, kan det av og til være litt uforståelig for dem av oss som ikke har opplevd den. Men det er noen erfaringer vi bør ta med oss videre. Kanskje det kan hjelpe oss til å la være å se på enkelte folkegrupper som undermennesker og lite Tegning: Vidar Eriksen Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: Onsdag 15. april 2015 Fagbladet 4/2015 < 3  fbaargang2015 fbseksjonHEL