FOKUS Kjell Arne Bakke Hilde Hestad Iversen Begge fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 40 < Fagbladet 4/2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) publiserte nylig en rapport der pasienter med psykiske helseutfordringer peker på en rekke forbedringspunkter i spesialist- og kommunehelsetjenesten og når det gjelder samarbeidet mellom helsetjenestene. Dette reiser ikke bare spørsmål om hvorvidt hver enkelt tjeneste møter pasientenes utfordringer på en god nok måte, men også om de samhandler godt nok. Undersøkelsen ble bestilt av Helsedirektoratet våren 2014, og ble gjennomført på høsten blant voksne pasienter ved 77 døgnavdelinger i til sammen 26 institusjoner innenfor psykisk helsevern. Datainnsamlingen ble gjennomført mens pasientene var innlagt. Den enkelte institusjonen var ansvarlig for å samle inn data, mens Kunnskapssenteret stod for plan- legging, koordinering, sammenstilling og rapportering. Både offentlige institusjoner og private som har avtale med de regionale helseforetakene, ble inkludert. Svarprosenten var 77. La oss fastslå først som sist: Denne landsdekkende brukererfaringsundersøkelsen blant voksne pasien- Seks av ti pasienter med psykiske plager opplever at de ulike helsetjenestene samarbeider for dårlig om å hjelpe dem, og både spesialist- og kommunehelsetjenesten får sitt pass påskrevet. Psykisk helsevern: Brukerne peker på hvor skoen trykker ter med døgnopphold viser at de har mange gode erfaringer med måten de blir tatt imot på ved institusjonene – og at de har følt seg trygge under oppholdet. Pasientene er også forholdsvis fornøyd med måltider og muligheten for privatliv. Men når det er sagt, antyder resultatene forbedringspotensial på flere områder. Dette mener pasientene kan bli bedre: • Forberedelse på tida etter utskrivning. • Informasjon om behandlingsmulighetene. • Innflytelse på valg av behandlingsopplegg. • Hjelp fra kommunen. • Innflytelse på medisinering. • Samhandling mellom ulike helsetjenester. • Informasjon om psykiske plager/ diagnose. • Samarbeidet med pårørende. • Hjelp og behandling for bedre å forstå og mestre sine psykiske plager. • Hjelp og behandling som gir tro på et bedre liv etter utskrivning. • Utbytte av behandling. Fritekstkommentarene utfyller disse resultatene, men er også alene en viktig kilde til informasjon. For mange er selve behandlingen viktigst. Mange er spesifikke i sine ønsker, som å forstå og mestre angst eller depresjon, bearbeide hendelser og få en bestemt type behandling. Flere trekker fram at behandlin gen må avhjelpe situasjonen etter utskrivning. Andre mener det viktigste under oppholdet er de ansatte og forholdet til dem, som å bli møtt med respekt og forståelse, bli tatt på alvor og bli sett og hørt. En annen mener det er viktigst å lære å takle livet etter oppholdet når det gjelder angst, uro, sorg og depresjoner, og å få tilbake livsgleden. I fritekstkommentarene konkreti serer pasientene ulike sider av behandlingen, sitt forhold til personalet, faglighet og egne målsettinger. Også disse innspillene er verdt å se nærmere på i forbedringsarbeidet. De fleste forbedringspunktene gjelder spesialisthelsetjenesten, men også kommunehelsetjenesten får sitt pass påskrevet av pasientene. To av tre svarer «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om hjelpen fra kommunen alt i alt har vært tilfredsstillende. Omtrent like mange synes hjelpen fra helsetjenestene var «svært dårlig», «ganske dårlig» eller «både og».  fbaargang2015 fbseksjonHEL