–GI ARBEIDSINNVANDRERE OPPLÆRING I NORSK – Vi observerer at arbeidsinnvandrere tenker at de skal komme til Norge i en kort periode, men vi ser at mange blir værende, får barn og slår seg ned, forteller Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas. Den veldedige organisasjonen driver et arbeidssenter i Oslo for arbeidsinnvandrere. Språk- og samfunnsopplæring Generalsekretæren er opptatt av at Norge må ta i mot arbeidsinnvandrerne på en annen og mer gjestfri måte enn i dag. – Om innvandrerne ikke kjenner norsk språk og samfunn, er de ikke i stand til å ivareta rettighetene sine godt nok. Regjeringen bør derfor gå inn for norskundervisning for arbeidsinnvandrere. Norskkunnskaper handler ikke bare om jobb, men også om samfunnsdeltakelse. Kjenner ikke innvandrerne til rettighetene sine, vil det gå ut over barna til arbeidsinnvandrerne som vokser opp her, mener Skretteberg. Hun mener språk- og samfunnsfagopplæring ville være lønnsomt og gi Norge en bedre omstillingsevne. Skretteberg viser til eldreomsorgen som et område hvor flere hender trengs, men hvor forutsetningen for å få jobb er å beherske norsk. Økt utnytting Caritas har merket at antallet henvendelser om juridiske forhold har økt, og Skretteberg er bekymret for at dette betyr at flere blir utnyttet. – Mange er redd for å miste jobben og tør ikke si fra. De bransjene hvor vi opplever at det er mest utnytting, er innenfor renhold, bilvask og i hotell- og restaurantbransjen. han var en seriøs type og fortalte at han kunne få jobbe som renholder. Bemanningsforetak er ettertraktet for arbeidsgivere. Silveiros arbeidsgiver er så populær at de har måttet gjøre seg mer utilgjengelige, og tar nå imot henvendelser bare via nettsida og e-post. – I Spania er det helt umulig å finne en jobb. Mange av vennene mine hjemme er arbeidsløse, og de vil gjerne komme hit. Men jeg forteller dem at det ikke er lett her heller. Spesielt om de ikke snakker engelsk, sier Silveiro. Usikkerhet, tvang og frykt Arbeidsinnvandrerne klager bare unntaksvis på arbeidsforholdene. Heller ikke er de lette å organisere i fagbevegelsen. Livene deres er preget av usikkerhet. Hva skal de leve av? Hvor kan de bo? Har de råd til å betale de høye utgiftene her i et av verdens dyreste land? Arbeidsinnvandrerne blir tvunget til å reise fra hjemlandet og bostedet sitt, vekk fra familie og venner. De fleste har munner å fø og lån å betale avdrag på. Livet er preget av frykt. Frykten for livet i et nytt land, for hvordan det går med barn og foreldre hjemme. Redselen for å bli sagt opp eller for ikke å finne en arbeidsgiver. Migranten vet at om han skaffer arbeidsgiveren bråk, får han spar- ken. Bak ham står det en kø av andre, som er desperate etter å ta over. Mat fra suppekjøkkenet Silveiro rengjør kontorbygget, fra åttende etasje og ned til inngangspartiet. Underveis bytter han mopper og heller vaskemiddel på > Fagbladet 4/2015 < 13  fbaargang2015 fbseksjonKIR