TEMA:ARBEIDSINNVANDRING ENSOM JOBB: De kontoransatte er ikke interessert i Candido, som raskt og effektivt dekker over store arealer med moppen sin. gulvet fra en tom brusflaske. Når han er ferdig med en etasje, forsvinner han inn i heisen og dukker opp i etasjen under. – Av og til har jeg vondt i korsryggen. All bøyingen tar på. Jeg skulle ønske jeg kunne trene på et treningsstudio, men det koster for mye. Han leier en leilighet land. En gang i måneden oppsøker han Frelsesarmeen, som gir ham to poser med mat. – Jeg savner fritid Utenlandske arbeidsinnvandrere lever et liv som er forskjellig fra de fleste nordmenns. Mange av dem kommer fra land med høy arbeids sammen med en venn fra «I stedet ringer løshet. Han eller hun Spania, som også arbei-kjenner få eller ingen i der som renholderr. De arbeidsgiveren Norge fra før; de snakbetaler 6000 kroner hver meg plutselig ker ikke språket og taki måneden – 6000 av en ker ja til de jobbene de månedslønn på 10.000. og sier at nå kan få. Ikke sjelden blir Så betaler han ca. 2500 i må jeg jobbe.» de utnyttet, får ikke avdrag til banken hjemme i Valencia. Deretter sitter han igjen med 1500 kroner å leve for i måneden. – Norge er et dyrt land. Du ser det sikkert ikke, som er vant til det, sier han. For å overleve er Candido Silveiro nødt til å svelge stoltheten sin og oppsøke veldedige organisasjoner og suppekjøkkener. Hver fredag stiller han seg i matkøen utenfor fattighuset på Grøn kontrakt, får ikke utbetalt lønn, må jobbe svart eller mange, lange timer om gangen. – Jeg skulle ønske jeg hadde en fast fulltidsjobb. – Men firmaet sier de ikke har noe. I stedet ringer arbeidsgiveren meg plutselig og sier at nå må jeg jobbe. Jeg savner fritid. Jeg skulle ønske jeg kunne starte på morgenen og være fer- dig på ettermiddagen, slik at jeg slapp å tenke mer på jobben, sier Candido Silveiro. –FAGBEVEGELSEN MÅ VÆRE FOR ALLE Dagens sosiale dumping er veldig alvorlig, mener Roy Pedersen, leder av LO i Oslo. – Den norske modellen er i ferd med å knekke sammen. Den forvitrer på arbeidsplassene, ved at arbeidsgivere viser null respekt for tariffavtaler og tillitsvalgte, og den angripes av regjeringen og arbeidsgiverorganisasjonene, blant annet gjennom endringer i arbeidsmiljø loven. Pedersen mener LO må ruste opp og jobbe mer helhetlig og felles. – Vi bør legge vekt på at fagbevegelsen er for alle, også arbeidsinnvandrere. Vi trenger å styrke tillitsvalgte på arbeidsplassene. Videre viser konflikten rundt bryggesjauerne at LO må iverksette sympatiaksjoner, både for å få til og for å bevare tariffavtaler. Også andre forbund må være villige til å ta ut medlemmer i sympatistreik, mener Pedersen. I tillegg må den politiske kampen skjerpes, påpeker han. – Vi må gjøre noe med leiefirmaene, som undergraver normale ansettelsesforhold og oppsigelsesvernet. Og vi trenger en debatt i fagbevegelsen om vi kan fortsette med dagens uregulerte kapitalisme. 14 < Fagbladet 4/2015  fbaargang2015 fbseksjonKIR