GODE TIPS: Veileder Yogeswaraw
Sivapragasan forteller ungdommene
hvor viktig det er med gode
kost- og søvnvaner.
dårlige erfaringer med fra før. Vi blir kjent
med ungdommene på en helt annen måte enn
i resten av Nav-systemet. Kontakten har en
uformell karakter, og vi nedtoner plikt- og
maktforholdet, sier han.
Angst og komplekser
For å styrke den uformelle karakteren, har de
valgt å legge Jobbhuset vekk fra det ordinære
Nav-kontoret. I lunsjen kan de voksne kurslederne
og ungdommene snakke om fritida
og hva ungdommene har gjort i helga. Ungdommene
hjelper gjerne hverandre med tips
og innspill.
De sosiale relasjonene er gull verdt, mener
Yogeswaraw Sivapragasan.
Enkelte av ungdommene har skapt seg et
kjekt image, som dekker over angst og komplekser
og som hindrer dem i å komme seg
videre. Den sosiale relasjonen er ikke minst
viktig når rådgiverne skal følge opp ungdom
mene etter kurset. Når de kjenner hverandre
fra før, er det lettere å vite hvordan de senere
kan hjelpe dem med skreddersydde tiltak.
Ikke sjelden har ungdommen et urealistisk
bilde av hvor lett det er å få seg jobb. Derfor
trenger de ofte både veiledning og realitetsorientering.
Sliter med uheldig sosial arv
– Det er ikke bare-bare å få seg jobb i en butikk,
slik enkelte forestiller seg. Også her stiller
mange arbeidsgivere formelle og personlige
krav, sier Spjøtvold.
De stedene det er størst tilbud av jobber er
for tiden innen salg/dørsalg og som servitør.
UNGE UTEN ARBEID OG SKOLE ER IKKE LATE
Personlige nederlag gjør at
unge faller utenfor, konkluderer
rapport.
Unge Nav-brukere får ofte
stempel som «NAVere», men en
undersøkelse gjort av Sintef
finner ikke holdepunkter for at
disse ungdommene er late og
viljeløse.
Sintef publiserte i fjor forskningsrapporten
Utfordringer
med ungdomssatsingen i
Sør-Trøndelag.
Rapporten bygger på intervjuer
med nærmere 100 ansatte
fra samtlige Nav-kontor i
Sør-Trøndelag, samt en spørreun
dersøkelse blant nesten 600
unge brukere (16–29 år) som
antas å kreve spesiell innsats for
å komme ut i arbeidslivet eller
tilbake til skolebenken.
Dårlig mestringsfølelse
Ifølge rapporten er hovedproblemene
dårlig selvfølelse, sosiale
problemer, psykiske problemer,
ensomhet, manglende motivasjon
og generelt dårlig mestringsfølelse
etter mange
nederlag.
Minst en av fem antas å ha så
store helseproblemer at de
verken kan arbeide eller gå på
skole. Sannsynligvis er andelen
høyere, siden de sykeste ofte lar
være å svare på slike undersøkelser.
Skolen må være mer aktiv
Forskerne bak rapporten mener
de unge må følges opp lenge før
de kommer til Nav. De foreslår
følgende tiltak:
• Grunnskolen bør utvikles for å
gi bedre kompetanse til flere.
• Praksisbrevordningen må
styrkes. Ordningen gir faglig
svake elever muligheten til å
fullføre deler av læreplanen
eller få større deler av opplæringen
i bedrift.
• Nav bør bidra med sin
kompetanse og erfaring.
Nav-kontorene bør i større
grad spesialiseres på formidling
til ordinært arbeidsliv, for
eksempel gjennom et døgnbasert
lærings- og mestringstilbud,
der Nav samarbeider
med kommunene.
• Arbeidsgivere, særlig de
offentlige og de store private
virksomhetene, bør i større
grad komme på banen for
unge som trenger arbeidstrening.
Jobbhuset får ros
– At mangel på lærlingplasser
gjør at unge havner på Nav, er
34 < Fagbladet 4/2015
fbaargang2015 fbseksjonKIR