GODE TIPS: Veileder Yogeswaraw Sivapragasan forteller ungdommene hvor viktig det er med gode kost- og søvnvaner. dårlige erfaringer med fra før. Vi blir kjent med ungdommene på en helt annen måte enn i resten av Nav-systemet. Kontakten har en uformell karakter, og vi nedtoner plikt- og maktforholdet, sier han. Angst og komplekser For å styrke den uformelle karakteren, har de valgt å legge Jobbhuset vekk fra det ordinære Nav-kontoret. I lunsjen kan de voksne kurslederne og ungdommene snakke om fritida og hva ungdommene har gjort i helga. Ungdommene hjelper gjerne hverandre med tips og innspill. De sosiale relasjonene er gull verdt, mener Yogeswaraw Sivapragasan. Enkelte av ungdommene har skapt seg et kjekt image, som dekker over angst og komplekser og som hindrer dem i å komme seg videre. Den sosiale relasjonen er ikke minst viktig når rådgiverne skal følge opp ungdom mene etter kurset. Når de kjenner hverandre fra før, er det lettere å vite hvordan de senere kan hjelpe dem med skreddersydde tiltak. Ikke sjelden har ungdommen et urealistisk bilde av hvor lett det er å få seg jobb. Derfor trenger de ofte både veiledning og realitetsorientering. Sliter med uheldig sosial arv – Det er ikke bare-bare å få seg jobb i en butikk, slik enkelte forestiller seg. Også her stiller mange arbeidsgivere formelle og personlige krav, sier Spjøtvold. De stedene det er størst tilbud av jobber er for tiden innen salg/dørsalg og som servitør. UNGE UTEN ARBEID OG SKOLE ER IKKE LATE Personlige nederlag gjør at unge faller utenfor, konkluderer rapport. Unge Nav-brukere får ofte stempel som «NAVere», men en undersøkelse gjort av Sintef finner ikke holdepunkter for at disse ungdommene er late og viljeløse. Sintef publiserte i fjor forskningsrapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Rapporten bygger på intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontor i Sør-Trøndelag, samt en spørreun dersøkelse blant nesten 600 unge brukere (16–29 år) som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken. Dårlig mestringsfølelse Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag. Minst en av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Sannsynligvis er andelen høyere, siden de sykeste ofte lar være å svare på slike undersøkelser. Skolen må være mer aktiv Forskerne bak rapporten mener de unge må følges opp lenge før de kommer til Nav. De foreslår følgende tiltak: • Grunnskolen bør utvikles for å gi bedre kompetanse til flere. • Praksisbrevordningen må styrkes. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. • Nav bør bidra med sin kompetanse og erfaring. Nav-kontorene bør i større grad spesialiseres på formidling til ordinært arbeidsliv, for eksempel gjennom et døgnbasert lærings- og mestringstilbud, der Nav samarbeider med kommunene. • Arbeidsgivere, særlig de offentlige og de store private virksomhetene, bør i større grad komme på banen for unge som trenger arbeidstrening. Jobbhuset får ros – At mangel på lærlingplasser gjør at unge havner på Nav, er 34 < Fagbladet 4/2015 fbaargang2015 fbseksjonKIR