BESØKSHJEM: – Vi trenger alltid flere hybler og besøkshjem, og håper drammenserne kan fortsette å åpne sine hjem for ungdommene våre, sier Gudmund Rype og Òttar Ottarson. BESØKSHJEM: – Vi trenger alltid flere hybler og besøkshjem, og håper drammenserne kan fortsette å åpne sine hjem for ungdommene våre, sier Gudmund Rype og Òttar Ottarson. ofte problemer som de norske vennene ikke har. – Noen har for eksempel familie i hjemlandet som forventer penger av dem, eller at de skal gifte seg med en kusine. Det kan bety at de ufrivillig blir mer opptatt av en kveldsjobb enn lekser, sier Rype. – I tillegg går det ofte bare timer fra en ungdom ankommer bofellesskapet vårt, til det står en voksenperson fra opprinnelseslandet på døra her, klar til å fortelle den unge både om kleskoder de bør følge, hvilken klan de tilhører fra ungdom viser seg å ha ekstra utfordringer og trenger hjelp. Derfor er den største skrekken for dem som jobber med enslige mindreårige at kommunale innsparinger skal gå utover kvaliteten på slike tjenester. Hva mener de unge selv? I 2012 evaluerte Drammen det de kaller «Drammensmodellen » – altså sin måte å integrere enslige mindreårige asylsøkere på. Og hjemlandet og hva de skal og ikke hva syntes ungdommene selv? «Ofte er den sanne skal gjøre her i Norge, sier Ottarson. Undersøkelsen er entydig på ett historien om for- Han legger raskt til at dette ikke felt: De unge stortrivdes i bofelalltid er negativt, men også noe som lesskap. Noen ville ikke flytte ut, tida verre enn den kan bety trygghet. Oftest inviterer og syntes det ble ensomt å bo offisielle varianten han den voksne inn, og de forsøker alene i starten. Noen av dem slet å finne en måte å samarbeide på. Er myndighetene har med å få etnisk norske venner, det en fjern slektning, vil dette oftest utenom å ha dem som klasse fått.» Òttar Ottarson være ressurspersoner i den unges liv. kamerater eller kolleger. – Men det blir vanskelig om noen skal «fjernstyres» for mye fra hjemlandet. Dette skaper indre uro og stress hos ungdommene, sier Ottarson. – Ofte er den sanne historien om fortida verre enn den offisielle varianten myndighetene har fått. Den kommer gjerne en sen kveld når ungdommene sitter på rommet og tenker, eller lager mat sammen med en voksen. Kommunens helsetjenester benyttes dersom en – Barna i undersøkelsen mener bofellesskapet ga dem språkforståelse og kunnskaper om matlaging og budsjett som de trengte når de skulle bo alene, sier Rype. Men noen av barna mente de voksne ikke forsto deres behov i starten, da de var triste og lei seg og savnet familien sin. De ønsket også mer leksehjelp, flere aktiviteter der de kunne få venner og tilgang til besøksfamilier eller mer oppfølging i egen bolig. RETTEN TIL EN REPRESENTANT Alle enslige, mindreårige asylsøkere i Norge har rett til en representant, det man vanligvis kaller en verge. Vergene følger opp både mens den mindreårige søker om opphold, og i tida etterpå dersom vedkommende får opphold og skal etablere seg i Norge. Det er vergens oppgave å påse at det tilbudet som blir gitt er til ungdommenes beste, og at de mindreårige får det tilbudet de har krav på. Vergen er barnets juridiske foreldre, og den eneste personen som har innsynsrett i alle barnets saker, som for eksempel ved opprettelse av bankkonto. 38 < Fagbladet 5/2015  fbaargang2015 fbseksjonHEL