Shabana Rehman får proffer til å forstå at integrering er umulig om bare kroppen forflytter seg. Også følelsene må bli med på ferden. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Hjertets immigrasjon K K offerten med pakistanske klær stod ferdig pakket i flere år hjemme hos familien Rehman. Men etter enda flere år i Norge, hadde også hjertet immigrert. Derfor er faren til Shabana Rehman gravlagt i Oslo. Da Mette Aas Henriksen, AU-medlem i Fagforbundet, ønsket velkommen til vel 100 av forbundets medlemmer som arbei der med integrering, sa hun at majoritets befolkningen risikerer å lære mye om seg selv i møtet med mennesker som har røt ter et annet sted enn i Norge. Gjorde som gutta Akkurat det hadde Rehman noen eksempler på. Da hun begynte som stand upkomiker på 1990-tallet, var scenene befolket av unge menn fra Oslo vest. De vitset om helgefyll og one-night-stand. De moret publikum med hverdagsfenomen. – Det gjorde jeg også. I min familie spiser vi ikke gris. Men på scenen kom jeg ut av skapet som grisespiser. Noen lo av henne. Men mange ble sinte. Noen ble så sinte at de sa de skulle få hunden sin til å spytte på henne og voldta henne. – Det første som slo meg var hvordan de hadde klart å lære hunden sin å spytte, smiler hun. Samtidig undrer hun seg over at det er så mye mer provoserende at en pakistansk kvinne tuller med tabuer enn at norske menn gjør det. For det er ikke mange komikere som har mottatt så mange hatmeldinger som henne. Hjertets immigrasjon Far til Shabana Rehman døde da han var 52 år gammel. Han hadde vært så stolt av Norge, og han ønsket å bli gravlagt i norsk jord. – Da skjønte jeg hva hjertets immigrasjon betyr. Hva er immigrasjon hvis ikke hjertet også følger med? Norge er hjemlandet vårt nå. Her gikk jeg mine første skritt, og her satt jeg i fars kiosk da pappa smilte til meg og til framtida. Uansett hva familien reiste fra, er det i Norge Rehman nå er hjemme. – Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering, sa hun. Inspirert til integrasjonsarbeid – Shabana utfordrer kulturelle stereo typer på en morsom og intelligent måte, sier Kristin Skogli, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. – Mitt inntrykk er at deltakerne ble inspirert til i enda større grad å se hvert enkelt menneske og hver enkelt familiehistorie, sier Skogli. «Det er her vi skal føle oss trygge. Her skal jeg aldri mer være en fremmed. Det er integrering.» Fagbladet 5/2015 < 39  fbaargang2015 fbseksjonHEL