«Jeg kjente hvordan jeg hadde nytte av det jeg har lært, og hadde den faglige tryggheten jeg trengte da jeg sto ansikt til ansikt med faren til et barn som fortalte at det ble slått.» Tove Andersen B B arne- og ungdomsarbeidere som ønsker å fordype seg i faget, har fått et høyskoletilbud i regi av Fagforbundet og Fagakademiet. Foreløpig har tilbudet vært noe begrenset og preget av pionerarbeid. Men fra høsten blir det nye muligheter i Trondheim, Drammen og Stavanger. Etter planen skal det etableres et høgskoletilbud i alle regioner i løpet av 2016. Får faglig styrke Denne våren er tredje kull med studenter i ferd med å avslutte sin videreutdanning. Den siste samlingen foregikk i Drammen, og de vi har snakket med er godt fornøyd med utbyttet av undervisningen; den har gitt dem kunnskap og erfaringer som de bruker i det daglige arbeidet sitt. Mer faglig trygghet og styrke i situasjoner som kan oppleves som krevende eller ubehagelige, er stikkord som går igjen. Ansikt til ansikt med foreldre Tove Andersen, som jobber i en barnehage i Sandefjord, utdyper det slik: – Jeg kjente hvordan jeg hadde nytte av det jeg har lært, og hadde den faglige tryggheten jeg trengte da jeg sto ansikt til ansikt med faren til et barn som fortalte at det ble slått. Det enkleste hadde vært å feige ut, men jeg tenkte at dette er min vakt, og da er det mitt ansvar å konfrontere ham med hva barnet hans hadde sagt. – For noen år siden hadde jeg neppe hatt den tryggheten, forteller hun. Blir tatt mer på alvor – Vi blir tatt mer på alvor når vi kan slå i bordet med en høgskoleutdanning. Egentlig er det litt synd, for vi burde også fått mye av den samme anerkjennelsen for den fagutdanningen vi har som barne- og ungdomsarbeidere, sier Julian Borgersen, som jobber på en skole i Trondheim. Han har tidligere erfaring fra lukkede rusinstitusjoner for ungdom, og mener at BUA-faget er viktig – spesielt i det forebyggende arbeidet med barn og ungdom i barnehager, skoleverket og i fritidsklubber. – Jeg syns det er veldig viktig å få på plass en videreutdanning på høgskolenivå. Dette vil bidra til å utvikle faget, og etter hvert håper jeg at vi kan få våre «egne», det vil si barneog ungdomsarbeidere, på plass både som faglærere på videre- gående og som veileledere for lærlinger ute i virksomhetene. – Jeg tror dette vil bidra til å heve kvaliteten på dem som kommer ut fra videregående, og de som blir lærlinger. Til sjuende og sist vil sum- men av dette være med på å heve statusen på fagutdanningen, mener han. Gir 60 studiepoeng Høgskoletilbudet er kommet i stand som et samarbeid mellom Fagforbundet og Fagakademiet. Det er Høgskolen i Nesna som har ansvaret for det faglige innholdet i studiet, som har fått navnet Kibu – Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid. Studiet består av fire enkeltstående moduler, som til sammen gir 60 studiepoeng, og de kan tas enkeltvis eller samlet i valgfri rekkefølge. Gjennomføringen består av fem todagerssamlinger og en avsluttende individuell hjemmeeksamen. Studentene må skrive mye selv, for barne- og ungdomsarbeiderfaget er foreløpig lite beskrevet og dokumentert. Det fins derfor lite litteratur å bruke i undervisningen. – Vi venter fortsatt på høgskolestudenten som vil ta jobben med å skrive ei bok, sier Tutte Mitchell Olsen som er kompetanserådgiver og Fagakademiets koordinator for studiet. «Eleven hadde jo knapt vært i klasserommet, så hva skulle læreren si. Derfor forlangte jeg å få være med på samtalen med foreldrene.» Bjørg Karin Kittelsrud < Fagbladet 5/2015 < 33  fbaargang2015 fbseksjonKIR