overfor store utfordringer. De må påta seg en rekke av de funksjonene foreldre har. Det gjelder å trøste barnet og hjelpe det til å hanskes med belastende situasjoner og følelser, og å utvikle evnen til å regulere sine følelser. Barna opplever en rekke situasjoner i barnehagen som de reagerer følelsesmessig på, og som de har behov for hjelp med der og da. De opplever konflikter mellom barna, og mellom barn og voksne. De hører og ser ting de ikke forstår. De kan ikke vente til de kommer hjem. Når det gjelder relasjonen til barna og samspillet med barna, har personalet i barnehagen mye å lære av «gode nok» foreldre. Hva er det som karakteriserer «gode nok» foreldre? De ser barnet, er følelsesmessig tilgjengelig, de responderer og er positivt engasjert. De er i stand til å leve seg inn i barnets opplevelser. De har ikke større forventninger til barnet enn det kan leve opp til. Jeg syns dansken Johannes Møllehave formidler noe veldig viktig: «Det mest avgjørende som skjedde for oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode egenskapene, men bare fordi vi var til.» Trygge barn vet hva de føler og gir uttrykk for det. De leker bedre, de utforsker bedre, de er bedre lekekamerater og de lærer bedre enn utrygge barn. colourbox.com Fagbladet 5/2015 < 37  fbaargang2015 fbseksjonKIR