Fagbladet 6/2015 < 35 Hver dag sitter han nederst ved det lange bordet inne på Marianne Andreassens kontor. Han har funnet seg en fast stol blant de 14 mulige. Her skriver han referat fra møter og logg over arbeidet han gjør. – Her har jeg blitt tatt imot med åpne armer, og jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias hadde det ikke vært for tryggheten her på Rødskola. Jeg ville hete Mathias etter tippoldefaren min. Han har så snille øyne på et bilde jeg har av han. Edvard heter jeg etter den andre tippoldefaren min, sier Mathias lavmælt. Han forteller at det å bytte navn fra Sandra til Mathias alltid har kjentes riktig. Ingen av vennene ble overrasket. – Jeg hadde en flink psykiatrisk sykepleier i Lødingen. Han hjalp meg og har fått meg opp og fram. Han er mitt magiske øyeblikk. Det forandret alt, sier Mathias. Stadig nye mål FNs barnekonvensjon er lagt til grunn for et omfattende kartleggingsarbeid i Sortland. Dette inngår også i kommunens satsing kalt Vårres unga – vårres framtid. Kommunen har hentet inn barn og unges meninger som grunnlag for arbeidet med sin oppvekstplan. Elevene på kommunens åtte barne- og ungdomsskoler har svart på spørsmål om hva som er en god oppvekst, hvordan de vil ha det og hva de selv kan gjøre for å få det bedre. Svarene var at barn og unge ønsker å ha det godt. De forteller at de har det godt når de har familie og venner, en god og mobbefri skolehverdag, morsom fritid og et trygt lokalmiljø. Dette har inspirert kommunen til å bli enda mer ambisiøs. – Vårt neste mål er å bli Norges beste barne- og ungdomskommune – kanskje allerede i 2015, smiler Marianne Andreassen. I vår ble Sortland kåret til Årets barne- og ungdomskommune i Nordland og er også nominert i den nasjonale konkurransen. Rødskola Inneholder ulike kommunale tjenester og aktiviteter som er i en aktiv prosess for å bidra til et felles tenkesett, et felles verdigrunnlag for alle som jobber med barn, unge og familier i kommunen. Her skal ungdom oppleve at de blir gitt mulighet til å mestre sitt eget liv ut fra egne forutsetninger, uten at de skal slå seg til ro der. Det er et mål at alle som har ansvar for ungdom skal finnes der ungdommen er, og at grensene mellom de ulike etatene ikke skal være for skarpe. Ungdommen skal oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste. TRYGG: – Jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias uten tryggheten her på Rødskola, sier Mathias Gullholm. Gi viljen muligheter Hovedbudskapet i prosjektet Ungdom i svevet er så presist at det har plass på et postkort. – Vi har laget verdens korteste forskningsrapport, forteller Reidun Follesø stolt. Hun er forskningsansvarlig for Ungdom i svevet, et nasjonalt prosjekt om ungdom i risiko. Fylkesmannen i Nordland har vært prosjekteier, mens Universitetet i Nordland har bidratt med forskning og fagutvikling i ni nordlandskommuner. – Ungdommene ville ikke kalles ungdom i risiko. Vi snakket med dem om andre betegnelser, og et reklamebyrå ble koblet inn. Vi ønsket et begrep som var mer positivt uten å fjerne det potensielt farefulle. Alle unge er i et svev – på vei fra noe og til noe annet. Det er bevegelse. For de fleste er dette trygt, for andre utrygt. Ungdom i svevet har blitt en merkevare og ungdommene er selv stolte av det, sier Follesø. Universitetet og kommunene jobbet tett sammen, og stilte spørsmål til ungdommer om hva som er lurt og hva som virker. Ungdommene ønsket seg noen som brydde seg og som hadde forventinger til dem – men forventningene måtte være i samsvar med hva den enkelte fikk til. – Ungdommene ville ha de voksne ut av kontorene og ut dit hvor de var. Gå ved siden av dem og hjelpe dem til å se muligheter. Ikke gi dem opp. Dette fikk vi plass til på postkortet, sier Follesø – Det kompliserte ligger i at noen må få dette til å skje. Noen må tro på ungdommene slik at de tror på seg selv. Reidun Follesø fbaargang2015 fbseksjonHEL