Fagbladet 6/2015 < 35
Hver dag sitter han nederst ved det lange bordet inne
på Marianne Andreassens kontor. Han har funnet seg
en fast stol blant de 14 mulige. Her skriver han referat
fra møter og logg over arbeidet han gjør.
– Her har jeg blitt tatt imot med åpne armer, og jeg
hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias
hadde det ikke vært for tryggheten her på Rødskola.
Jeg ville hete Mathias etter tippoldefaren min. Han har
så snille øyne på et bilde jeg har av han. Edvard heter
jeg etter den andre tippoldefaren min, sier Mathias lavmælt.
Han forteller at det å bytte navn fra Sandra til
Mathias alltid har kjentes riktig. Ingen av vennene
ble overrasket.
– Jeg hadde en flink psykiatrisk sykepleier i Lødingen.
Han hjalp meg og har fått meg opp og fram.
Han er mitt magiske øyeblikk. Det forandret alt,
sier Mathias.
Stadig nye mål
FNs barnekonvensjon er lagt til grunn for et omfattende
kartleggingsarbeid i Sortland. Dette inngår
også i kommunens satsing kalt Vårres unga – vårres
framtid. Kommunen har hentet inn barn og unges meninger
som grunnlag for arbeidet med sin oppvekstplan.
Elevene på kommunens åtte barne- og ungdomsskoler
har svart på spørsmål om hva som er en god oppvekst,
hvordan de vil ha det og hva de selv kan gjøre for å få
det bedre.
Svarene var at barn og unge ønsker å ha det godt. De
forteller at de har det godt når de har familie og venner,
en god og mobbefri skolehverdag, morsom fritid og et
trygt lokalmiljø. Dette har inspirert kommunen til å bli
enda mer ambisiøs.
– Vårt neste mål er å bli Norges beste barne- og ungdomskommune
– kanskje allerede i 2015, smiler Marianne
Andreassen.
I vår ble Sortland kåret til Årets barne- og ungdomskommune
i Nordland og er også nominert i den nasjonale
konkurransen.
Rødskola
Inneholder ulike kommunale tjenester og aktiviteter som
er i en aktiv prosess for å bidra til et felles tenkesett, et
felles verdigrunnlag for alle som jobber med barn, unge
og familier i kommunen.
Her skal ungdom oppleve at de blir gitt mulighet til å
mestre sitt eget liv ut fra egne forutsetninger, uten at de
skal slå seg til ro der.
Det er et mål at alle som har ansvar for ungdom skal
finnes der ungdommen er, og at grensene mellom de ulike
etatene ikke skal være for skarpe. Ungdommen skal
oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste.
TRYGG: – Jeg hadde
ikke klart å bytte navn
fra Sandra til Mathias
uten tryggheten her på
Rødskola, sier Mathias
Gullholm.
Gi viljen muligheter
Hovedbudskapet i prosjektet Ungdom i svevet
er så presist at det har plass på et postkort.
– Vi har laget verdens korteste forskningsrapport,
forteller Reidun Follesø stolt. Hun er forskningsansvarlig
for Ungdom i svevet, et nasjonalt prosjekt om
ungdom i risiko. Fylkesmannen i Nordland har vært
prosjekteier, mens Universitetet
i Nordland har bidratt med forskning
og fagutvikling i ni nordlandskommuner.
– Ungdommene ville ikke kalles
ungdom i risiko. Vi snakket med dem
om andre betegnelser, og et reklamebyrå
ble koblet inn. Vi ønsket et
begrep som var mer positivt uten
å fjerne det potensielt farefulle. Alle
unge er i et svev – på vei fra noe og til
noe annet. Det er bevegelse. For de
fleste er dette trygt, for andre utrygt. Ungdom
i svevet har blitt en merkevare og ungdommene er
selv stolte av det, sier Follesø.
Universitetet og kommunene jobbet tett sammen,
og stilte spørsmål til ungdommer om hva som er
lurt og hva som virker. Ungdommene ønsket seg
noen som brydde seg og som hadde forventinger
til dem – men forventningene måtte være i samsvar
med hva den enkelte fikk til.
– Ungdommene ville ha de voksne ut av kontorene
og ut dit hvor de var. Gå ved siden av dem og
hjelpe dem til å se muligheter. Ikke gi dem opp.
Dette fikk vi plass til på postkortet, sier Follesø
– Det kompliserte ligger i at noen må få dette
til å skje. Noen må tro på ungdommene slik at de
tror på seg selv.
Reidun Follesø
fbaargang2015 fbseksjonHEL