Fagbladet 6/2015 < 51
Seks arabiske menn som har sittet fengslet i
Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay.
Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus
utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen.
Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA
De seks ble mistenkt for å ha hatt tilknytning
til al-Qaida i forkant av terroraksjonene
11. september. De ble også
mistenkt for å ha vært involvert i USAfi
endtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Pale stina
og Syria.
Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis
på disse handlingene, og dette er grunnen til at
fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang.
De amerikanske advokatene deres har nå, etter
alle disse årene, lykkes med å få på plass en løslatelse,
på betingelsen at de bosetter seg langt unna
USA og utenfor sine egne fødeland.
Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt
lenket fast til veggene i et stort amerikansk fl y, iført
oransje fangedrakter.
Elleve timer senere landet de på fl yplassen Carrasco
i Montevideo og fi kk av seg lenker og kjettinger
– endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv
år i et høysikkerhetsfengsel.
Sultestreik som våpen
Abu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de
seks fangene da han senere reiste fra Montevideo
til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmykelsene
og torturen han ble utsatt for i løpet fengselsstraffen.
Dihab sultestreiket ved fl ere anledninger da han
satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må
bygges opp igjen. Han går med krykker, men nekter
å sitte i rullestol.
– Kroppen hadde heller ikke godt av den maten
vi fi kk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – kroppen
min vegret seg for å innta maten, forteller han.
Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i
Argentina, og han ville derfor også søke om argentinsk
statsborgerskap. Men han valgte ikke det
optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Landet
var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvokaten
Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart.
Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske
kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bombet
den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og
store ødeleggelser.
Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå
bak et av de blodigste attentatene utenfor Midtøsten.
De argentinske myndighetene bad Dihab
om å forlate landet, og han måtte derfor reise tilbake
til Montevideo.
Ulikt syn på framtida
Dihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og
kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uruguay.
– Vi vet ikke om vi er fl yktninger eller fanger.
Jeg har krevd at familien min, som befi nner seg i
en fl yktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle
kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller
han.
Men de fl este av de tidligere fangene fra Guantánamo-
leiren har tilpasset seg ganske godt til det
nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg
spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel
Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker fl ytende
italiensk, ler ofte og spør om vi har noen
venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay,
og håper på å få jobb som kokk på en restaurant.
Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget
for å være medlem i den radikale organisasjonen
Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av
nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil
gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise
til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som
han ikke har sett på 13 år.
Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain
Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss
med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA
har anklaget dem for.
CUBA
URUGUAY
FANGE ELLER FLYKTNING
<
fbaargang2015 fbseksjonKIR