Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Fast eller flytende rente SPØRSMÅL: Jeg har et boliglån med flytende rente på 4 prosent. Hvis jeg binder renta i tre år kan jeg få den ned til 2,7 prosent. Dette fraråder banken meg. Har du et råd om hva jeg bør gjøre? E.B. SVAR: Det kan være ulike grunner til at banken fraråder å binde renta. Uansett er det ikke opplagt at det er lurt å binde renta nå. I utgangspunktet tjener verken du eller banken noe på å binde renta. Hvis rentene utvikler seg som markedet tror, vil du etter tre år ha om lag like lave renteutgifter med flytende som med fast rente. Årsaken er forventninger i markedet om at den flytende renta vil synke. En ulempe ved fastrentelån er at både renta og nedbetalingsplanen blir låst for et antall år framover. Dermed mister du muligheten til å betale ekstra avdrag om du ønsker det, eller avdragsfrihet om du har behov for det. Mitt råd er å velge flytende rente hvis du tåler en rente som svinger litt. Hvis du sliter med økonomien med dagens rentenivå, bør du vurdere å binde. Ikke fordi det vil lønne seg, men fordi du da får helt forutsigbare utgifter. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Verneombud for lederne? SPØRSMÅL: Vi diskuterer ny organisering av vernetjenesten, og det har kommet opp en interessant problemstilling; hvem skal være verneombud for mellomlederne? Er det hovedverneombudet, skal de ha eget verneombud, eller er verneombudet i ledernes egne enheter også verneombud for dem? B.R. SVAR: Først en aldri så liten lovhenvisning: Lederne er gitt myndighet og ansvar fra arbeidsgiver eller eier for å sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig etter lovens forskrifter. Verneombudene har oppgaven med å påse at lederne gjør jobben sin, jf. aml. § 6-2 (1). I en vanlig arbeidssituasjon løses de mange små vernesakene på det laveste nivået. Der det er behov for budsjettmessige vurderinger på overordnet nivå, finner som regel verneombudet og mellomlederen sammen da også. Men når overordnet nivå fatter en beslutning, forventes det at lederne viser lojalitet til beslutningen selv om den kan være negativ for dem. Den samme lojaliteten kan ikke kreves av verneombudene. Verneombudene er altså verneombud også for lederne i hverdagen, men ikke for lederen når lederen utøver ledelse. Da inntrer derimot verneombudets plikt til å vurdere om ledelsens beslutninger er i tråd med krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Hvis det ikke er tilfelle, må lederen påregne nødvendig motstand. Problemene oppstår gjerne når lederen gjør et organisatorisk problem til sitt personlige problem og vil ha verneombudet til å synes synd på seg, for eksempel hvis det er motstrid mellom krav fra ledelsen og de ressursene som ansatte blir tildelt. Det kan føre til overbelastninger, som igjen kan føre til vernesak. Da blir det upassende at lederen møter verneombudet med at «men du er også verneombud for meg.» En situasjon der man må være verneombud for sin leder, er hvis lederen blir mobbet eller trakassert, om det så er nedenfra, ovenfra, eller fra siden. En mellomleder vil være like sårbar som alle andre i en slik situasjon. I slike tilfeller vil ofte hovedverneombudet være den som følger opp, det vil si varsler nivået over den lederen det gjelder, og påser at saken blir undersøkt og fulgt opp. I flere store organisasjoner er mellomledere valgt som hovedverneombud. På underordnet nivå er de ikke verneombud, men på overordnet nivå fungerer de godt som sparringspartnere i møter med arbeidsgiverens representant. Videre er det mange positive erfaringer fra steder der hovedverneombud er mellomledernes rådgiver i vanskelige arbeidsmiljøsaker, og sågar fronter deres saker mot arbeidsgiver. I noen bedrifter og virksomheter har grupper av spesialarbeidere eget verneombud for å sikre deres særlige behov. Kanskje det går an å tenke en slik organisering for ledere? I mange tilfeller utgjør lederne mer enn ti prosent av de ansatte. Dette handler om maktforhold på jobben. Lederen kan instruere sine ansatte så lenge det skjer på en saklig måte. Verneombudet er en helt vanlig arbeidstaker, som i sitt ordinære arbeid er underlagt instruksjon og ledelse. Men i mange tilfeller må verneombudet sette seg opp mot «makta». Det skal skje uten redsel for gjengjeldelse. I den ideelle verden er dette uproblematisk, men sånn er dessverre ikke alles opplevelse. Det er derfor et viktig poeng at vi ikke uten videre godtar at «verneombudet er alle ansattes – inklusive arbeidsledernes – verneombud.» Verneombudet kan virkelig komme i skikkelig skvis mellom barken og veden, og det var ikke meningen med verneombudsrollen. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Fagbladet 7/2015 < 25  fbaargang2015 fbseksjonSAM