– Vi kan gjøre hverdagene litt bedre og lettere for pasienter og deres pårørende, sier Lill Karin Aanes, leder i Termik Vefsn. Hver uke stiller frivillige opp og tilbringer tid sammen med pasientene. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Tid er en stor gave Tanja Drevland, avdelingsleder ved Solina, vet godt at omsorgVarm– Vi kan gjøre hverdagene litt bedre og lettere for pasienter og deres pårørende, sier Lill Karin Aanes, leder i Termik Vefsn. Hver uke stiller frivillige opp og tilbringer tid sammen med pasientene. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Tid er en stor gave Tanja Drevland, avdelingsleder ved Solina, vet godt at omsorgVarm E E t par ganger i måneden arbeider Turid Langlien frivillig som frokostvert på Solina (somatisk lindrende enhet) på Vefsn sykehjem i Nordland. Det har hun gjort i snart ni år. – Jeg ble pensjonist og var fremdeles frisk som en fisk, er hennes forklaring på engasjementet. I tillegg kommer at foreldrene er borte og barna er blitt voksne og har flyttet langt bort fra Mosjøen. Dessuten syns hun det er godt å kunne gjøre nytte for seg. – Og så ligger det vel i blodet, sier den tidligere operasjonssykepleieren. Vil gjerne gjøre mer Akkurat der kjenner Grete Maria Sæther seg igjen. Hun er hjelpepleier i vernepleie og har arbeidet både på sykehjem og i bolig for mennesker med funksjonshemning. Foreløpig har hun bare noen måneder som frivillig i Termik Vefsn bak seg. Hun stiller som frokostvert to eller tre ganger i uka i tillegg til at hun ledsager alvorlig syke til undersøkelser og behandling, både i nærområdet og til Tromsø og Oslo. Den tidligere hjelpepleieren har lett for å engasjere seg, og har blikk for beboernes velvære. Utfordringen for Grete Maria er at hun får så lyst å gjøre mer enn bare å være til stede og servere frokost. – Som tidligere hjelpepleier på sykehjem er det rart at jeg for eksempel ikke skal følge på do eller snu en pasient, sier den engasjerte pensjonisten, som må venne seg til å begrense seg til oppgaver som ikke er pleiefaglige, sier Grete Maria. mange frivillige gjerne vil gjøre mer når de er på avdelingen. – Derfor må vi være tydelige på at tilstedeværelsen er det vesentlige. De frivillige trenger ikke å gjøre noe praktisk for å bidra, sier hun. Sykehjemslederen understreker at de frivillige må kjenne seg trygge på at det er en stor gave at de vil bruke tida si på avdelingen. – Det er så viktig at de setter seg ned og holder ei hånd, snakker litt med en av pasientene, tar en kopp kaffe sammen med dem og kanskje leser litt for dem. Det er stas med besøk, og pasientene snakker litt annerledes med de frivillige enn de gjør med oss som er ansatt, har hun observert. Frivillige i terminal omsorg Termik Vefsn skiller seg fra de fleste organisasjonene som driver frivillig arbeid ved at utgangspunktet for virksomheten deres var frivillig innsats for terminale pasienter. – Alvorlig sykdom er tung å bære for både den syke og for pårørende, sier Lill Karin Aanes, leder i Termik Vefsn. Aanes forklarer at hovedoppgavene til de frivillige som arbeider med terminale pasienter, er å være sammen med dem som ikke har nære pårørende den siste tida, og å avlaste pårørende. De frivillige arbeider både i hjemmet til den syke og på institusjon. De som er syke og bor hjemme, får også følge av frivillige hvis de skal delta på dagtilbudet for alvorlig syke på Oasen. GIVENDE: Turid Langlien (t.v.) og Grete Maria Sæther syns det er trivelig å gjøre hverdagen litt lettere for pasientene. Her får Margrethe Åkvik stelt både hår og negler. < 30 < Fagbladet 8/2015  fbaargang2015 fbseksjonHEL