Dagsentereti SvolværDagsenteret i Vågan kommune ble etablert i 2001. De ansatte fikk faglig hjelp fra NKS Kløveråsen i Bodø. De har også hospitert på Råkhaugen dagsenter i Molde. Dagsenteret et er åpent fra 9.30 til 14.30 fire dager i uka hele året, bortsett fra jul og påske samt røde dager. Viktige aktiviteter i tillegg til turer og måltider er hagearbeid, samtaler i fortellerstua, trim, spaserturer, bingo og sangstunder. Utover høsten produserer de småsløyd og håndarbeid som blir solgt på den årlige julemessen. Tilbudet gis normalt bare til brukere som bor i eller nær kommunesenteret Svolvær. Hvis en bruker langt borte skal få en plass, må pårørende påta seg kjøring til og fra. Målet med dagsenteret er at brukerne kan bo lengst mulig hjemme samt avlaste pårørende. Personalet består av tre personer i til sammen to årsverk. Dagsenteret ligger administrativt under hjemmetjenesten. ingrediensene. De tre hjelpepleierne støtter, veileder og oppmuntrer til innsats. Følelsen av nederlag når noe går galt, trylles bort av et vennlig «det går så godt». Den rolige og aksepterende stemningen rundt kjøkkenbenken og bordet som skal dekkes, lokker fram mestringsfølelse og selvtillit. Like viktig som å foreberede middagen, er det å få den i seg. Mange hjemmeboende personer med demens hopper over måltider. De glemmer å spise mens maten hoper seg opp i kjøleskapet. – Det er ikke nok å varme opp maten for dem. Du må også se at de får den i seg. Her spiser vi i lag, og vi prater i dem RT O. maten, sier Siv John sen. Og når personalet syns det trengs, lok som fremmer den enkeltes egenverd og selvfølelse. ker og nøder de for Omsorgen gis ut fra brukers individuelle behov, at alle skal få i seg litt. Leser avisa som en kriminalroman Etter middagen samles alle rundt kaffebordet. Bente Svartsund leser høyt fra dagens utgave av Lofotposten. Hun begynner med datoen, og praten går om måneden og årstida før de går løs på de store nyhetene. – Vi leser avisa hver dag, og vi leser så å si hele avisa, forteller Bente. Storpolitikken tar hun lett på, men lokalpolitiske saker og forbrytelser blir grundig lest og debattert. – Vi leser Lofotposten som om det var en kriminalroman, ler hun. Det er stor og munter enighet om at det skjer mye også i nabokommunen. Mandagsavisa avslører at lensmannen har travle dager. KAFFEKOS: Ingen blir sittende i bussen når kaffen blir servert i frisk bris. Marit Gabrielsen (f.v.), Bente Svartsund, Frits Pedersen, Siv Johnsen og Gerd Røberg Nilsen styrker seg før turen. Vanskelig å nå yngre med demens De aller fleste som får en demensdiagnose har passert 67 år og vel så det. Og mange kan bli boende hjemme i mange år etterpå. Dermed er de fleste hjemmeboende med demens godt oppi åra. Men det hender at yngre blir rammet. De ansatte ved dagsenteret skulle gjerne hatt et tilbud også til dem. – Det er helt tilfeldig at vi er lokalisert ved siden av omsorgssenteret. Likevel blir dagsenteret oppfattet som en del av tilbudet til den eldre garde. De yngre vil ikke opp på det de oppfatter som gamleheimen, forteller personalet. De skjønner godt at de yngre vegrer seg for å motta et tilbud som stort sett benyttes av gamle mennesker. – Derfor hadde det nok vært ideelt om dagsenteret hadde vært plassert i et frittliggende lokale med flere rom. Da hadde vi ikke blitt oppfattet som en del av omsorgssenteret, og det hadde vært mulig å gi et eget tilbud til de yngre. – Tenk deg at det var din mor eller far De tre hjelpepleierne på dagsenteret i Svolvær har arbeidet sammen i 14 år. – Vi trives i lag, og jeg tror det smitter over på brukerne, sier Bente Svartsund. Personalet tror livserfaring er en viktig kvalifikasjon i arbeidet med mennesker med demens. – Vi tenker at brukerne kunne vært vår egen mor eller far, sier Bente. Personalet tror en slik tankegang gjør det mer naturlig å møte dem med respekt. De ansatte ved dagsenteret legger ikke skjul på at arbeidet kan være utfordrende. Men de syns også de får mye igjen for innsatsen. – Det er morsomt når brukerne kjenner oss igjen og hilser entusiastisk når vi møtes nede i byen, sier Siv Johansen. Fagbladet 8/2015 < 35  fbaargang2015 fbseksjonHEL