SE, Rått kjøtt og knokler fra reinsdyr kan brukes til mer enn mat. Det kan også brukes til å lære elleve åringer om anatomi, geografi og samiske bryllupstradisjoner. SMAK OG LÆR Tekst: ELLEN HEGGESTAD Foto: WERNER JUVIK D D et er sommerskole på Geitmyra matkultursenter i Oslo. 20 par barneøyne stirrer på knoklene som ligger på benken. Lærer May Britt Stormoen har akkurat delt låret i to og avdekket den runde, hvite hoftekulen. Hun forteller at også vi har slike ledd i kroppen. Kuleledd heter de, og fins i hofter og skuldre. Stormoen bærer knokkelen rundt, og elevene får kjenne på den silkeglatte overflaten. Så får de stu dere kjøttstykket, med blodårer, sener og muskler. På Geitmyra skal ungene få se hvor maten kom mer fra, de skal få lukte, smake og kjenne. Og ikke minst høre. Over gårdsplassen, fra hønsegården, galer hanen så høyt at han nesten overdøver lære ren. Kykeliky! Men i dag er det ikke fjørfe som står på menyen. Leksjonen med reinsdyrlåret er innledningen til dagens tema som er samisk matkultur. Elevene skal inn på kjøkkenet og lage den samiske retten bidos og bake brødet som gjerne serveres til – gakko. Baking og matematikk – Å lage brød var aller best, sier Agnes Cecilia Skepp-Antonisen fra Karlsrud skole. Hun har snart vært en uke på sommerskolen. Hun elsker å bake, og hun baker ofte muffins hjemme på kjøkkenet etter skolen, noe mammaen hennes ikke alltid er like glad for, skal vi tro Agnes Cecilia. – Hun syns ikke vi skal ha muffins på hverdagene, smiler hun. Mammas humør kan muligens ha sammenheng med rotete kjøkkenbenk. Agnes Cecilia innrømmer at hun ikke alltid er så flink til å rydde opp etter all bakingen. Men på Geitmyra må ungene rydde og vaske. Tørke av benken, sette bakebollen i vann, skylle av oppvasken før den settes inn i maskinen. Alle har sine oppgaver og gjør dem uten å mukke. Gakkodeigen er ferdig hevet. Lærer Kristin Riiser Dankel drar forsiktig i den og bretter. Drar og bretter. Helt umerkelig blander hun i litt kjemi. Forklarer hvordan gjæren produserer CO2 som får deigen til å heve seg. Så har hun i en dæsj med matematikk: – Baking handler også ganske mye om matte. Vi må måle og veie, og nå må vi regne ut hvordan vi skal dele denne i 12 like store biter. Elevene kommer med flere forslag – det kan være mange måter å gjøre det på og ingenting er egentlig feil. Mestring og matkultur – På Geitmyra legger vi vekt på at elevene skal oppleve mestring, forteller daglig leder Eivind Løvdal. Han har akkurat overtatt jobben etter Kjersti H. Bohlin, og sammen viser de rundt på den innholdsrike eiendommen der Geitmyrsveien ender og Tåsenveien begynner – midt mellom øst og vest i 32 < Fagbladet 8/2015 fbaargang2015 fbseksjonKIR