SE,
Rått kjøtt og knokler fra reinsdyr
kan brukes til mer enn mat. Det
kan også brukes til å lære elleve
åringer om anatomi, geografi og
samiske bryllupstradisjoner.
SMAK
OG
LÆR
Tekst: ELLEN HEGGESTAD Foto: WERNER JUVIK
D
D
et er sommerskole på Geitmyra matkultursenter
i Oslo. 20 par barneøyne stirrer på
knoklene som ligger på benken. Lærer
May Britt Stormoen har akkurat delt låret
i to og avdekket den runde, hvite hoftekulen. Hun
forteller at også vi har slike ledd i kroppen. Kuleledd
heter de, og fins i hofter og skuldre.
Stormoen bærer knokkelen rundt, og elevene får
kjenne på den silkeglatte overflaten. Så får de stu
dere kjøttstykket, med blodårer, sener og muskler.
På Geitmyra skal ungene få se hvor maten kom
mer fra, de skal få lukte, smake og kjenne. Og ikke
minst høre. Over gårdsplassen, fra hønsegården,
galer hanen så høyt at han nesten overdøver lære
ren. Kykeliky!
Men i dag er det ikke fjørfe som står på menyen.
Leksjonen med reinsdyrlåret er innledningen til
dagens tema som er samisk matkultur. Elevene skal
inn på kjøkkenet og lage den samiske retten bidos
og bake brødet som gjerne serveres til – gakko.
Baking og matematikk
– Å lage brød var aller best, sier Agnes Cecilia
Skepp-Antonisen fra Karlsrud skole. Hun har snart
vært en uke på sommerskolen. Hun elsker å bake,
og hun baker ofte muffins hjemme på kjøkkenet
etter skolen, noe mammaen hennes ikke alltid er
like glad for, skal vi tro Agnes Cecilia.
– Hun syns ikke vi skal ha muffins på hverdagene,
smiler hun. Mammas humør kan muligens ha sammenheng
med rotete kjøkkenbenk. Agnes Cecilia
innrømmer at hun ikke alltid er så flink til å rydde
opp etter all bakingen.
Men på Geitmyra må ungene rydde og vaske.
Tørke av benken, sette bakebollen i vann, skylle av
oppvasken før den settes inn i maskinen. Alle har
sine oppgaver og gjør dem uten å mukke.
Gakkodeigen er ferdig hevet. Lærer Kristin Riiser
Dankel drar forsiktig i den og bretter. Drar og bretter.
Helt umerkelig blander hun i litt kjemi. Forklarer
hvordan gjæren produserer CO2 som får deigen
til å heve seg. Så har hun i en dæsj med matematikk:
– Baking handler også ganske mye om matte. Vi
må måle og veie, og nå må vi regne ut hvordan vi
skal dele denne i 12 like store biter.
Elevene kommer med flere forslag – det kan være
mange måter å gjøre det på og ingenting er egentlig
feil.
Mestring og matkultur
– På Geitmyra legger vi vekt på at elevene skal oppleve
mestring, forteller daglig leder Eivind Løvdal.
Han har akkurat overtatt jobben etter Kjersti H.
Bohlin, og sammen viser de rundt på den innholdsrike
eiendommen der Geitmyrsveien ender og
Tåsenveien begynner – midt mellom øst og vest i
32 < Fagbladet 8/2015
fbaargang2015 fbseksjonKIR