FINANSKRISA I HELLAS
ie
I seks år har greske arbeidstakere slitt tungt. Kommunalt
ansatte har fått mer enn halvert lønna, fagbevegelsen
har mistet den kollektive forhandlingsretten,
og minstelønn er ikke lenger en rettighet.
FOTO: SCANPIX
P
P
å gata i Aten sitter Maria på 74 år. Hun ble kastet
ut fra leiligheten sin for et år siden. Hun bodde i
Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og mistet
leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia.
Maria har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakga
tene i sentrum av Aten.
– Heldigvis mottar jeg fortsatt litt sosialhjelp hver måned,
så jeg har råd til hjertemedisin og noe mat, sier hun.
Marias historie er slett ikke enestående. Blant alminnelige
mennesker i Hellas, også fra middelklassen, har
den økonomiske krisa gitt katastrofale resultater. Og fagbevegelsen,
som skulle forsvare arbeidstakerne, er vingeklippet.
Nedbetaling av gjeld
Leder i fagforeningen for
kommunal sektor (POEOTA),
Theomistocles Balassapoulos,
forteller om
bakgrunnen for den politiske
situasjonen.
– Våre medlemmer har
vært ofre for politikken til
EU, Pengefondet og Verdensbanken,
også kalt
Troikaen. Fra 2010 til januar
i år ga de daværende
regjeringene etter på en
rekke krav som Troikaen
stilte i forbindelse med
nedbetaling av gjeld, sier Balassapoulos.
Han forteller at regjeringene fra 2010 til 2014 brukte
alle mulige midler på å kvitte seg med ansatte i kommunal
sektor: Noen ble ufrivillig satt på ikke-betalt ferie, noen
ble overført til andre deler av den kommunale virksomheten,
andre ble satt på vent som reservearbeidskraft.
1000 måtte gå i 2012, 2500 skolevakter har mistet jobben,
det samme har 3500 kommunale politifolk.
Arbeidsløsheten er på rundt 30 prosent, blant unge er
den 60 prosent.
Rammer folk flest
– Noe av det mest alvorlige er tapet av den kollektive
forhandlingsretten. Pensjonene har blitt kraftig redusert.
URIMELIGE: – EU behandler
oss som tredjerangs borgere,
sier leder for forbundet
i kommunal sektor.
Tekst og foto: BENTE BOLSTAD og ACHILLES PEKLARIS
Tusener har blitt pensjonert, og de har ikke blitt erstattet.
Arbeidstida har økt, og budsjettkuttene har ført til svekket
sikkerhet. Antallet arbeidsulykker har økt kraftig, sier
Balassapoulos.
Han forteller at også brukerne av kommunale tjenester
får lide.
– Våre medlemmer har ansvar for en stor del av velferdsordningene.
Barnehagesektoren og hjemmehjelpsordningene
har sterkt reduserte tilbud. Barnehager, parkvesen
og renhold er privatisert i stor skala. Dette fører
til at noen forretningsfolk tjener seg rike, mens innbyggerne
blir fattigere. De kommunale avgiftene har økt dramatisk,
Hellas har også dårlig grep om inndriving av skatter,
særlig fra de rike, sier en oppgitt Balassapoulos.
Et desperat håp
Ved valget i januar lovte den venstreradikale koalisjonen
Syriza å bedre levekårene for de fattigste, gjenoppbygge
velferdsstaten, få lønningene og pensjonene tilbake på et
anstendig nivå. Og ikke minst, å kjøre tøffe forhandlinger
med EU om gjeldsslette. Den vanlige greker begynte å
håpe at det var mulig å slippe unna de beinharde kravene
fra Troikaen.
For første gang i Europas historie vant et parti til venstre
for sosialdemokratiet regjeringsmakt gjennom valg. Syriza
fikk 37 prosent av stemmene.
Siden januar har forhandlingene mellom Troikaen og
Syriza-regjeringen vært nyhetenes store drama. Og til tross
for interne stridigheter og løftebrudd i sak etter sak, fikk
Syriza så sent som i juli folkets støtte i en folkeavstemning
om forhandlingene med Troikaen. Balassapoulos fra den
kommunale fagforeningen er krass når det gjelder EU,
Pengefondet og Verdensbanken.
– EU behandler oss som tredjerangs borgere. Europa
er ikke lenger det enkelte drømte om, folkenes Europa.
I dag har vi et Europa som ivaretar de økonomiske interessene
til noen få mennesker.
Ikke folkets gjeld
– Jeg er mest opptatt av gjeldssanering, sier Maria Polichroni
(63). Hun er pensjonist, og har vært fagforeningsmedlem
i mange år. – Den greske gjelda til Troikaen er
ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt
opp av tidligere regjeringer, for å utnytte folk, sier hun. <
Fagbladet 8/2015 < 55
fbaargang2015 fbseksjonKIR