FAGBEVEGELSEN I OFFENTLIG SEKTOR ADEDY organiserer arbeidstakere i offentlig sektor, og har 280.000 medlemmer. I overkant av 30 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er organisert. POE-OTA, Den panhellenske føderasjonen for arbeidere i lokaladministrasjon, organiserer ansatte i kommunal sektor. De har 70.000 medlemmer. Fagbevegelsen er tradisjonelt sterkt knyttet til de politiske partiene. Blant annet har partiene, også høyrepartiet Nytt Demokrati, kvoter av representanter i ledelsen av de nasjonale føderasjonene. HARDT RAMMET: Maria har bodd på gata etter at hun ble kastet ut av leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia. VERRE OG VERRE: – Stadig flere lever under fattigdomsgrensa, sier Asbjørn Wahl. Mange sier det samme som Polichroni: Det er lettsindige banker som har ført Hellas ut i uføret. Og nå skrur EU, Verdensbanken og Pengefondet hardere til. Mens bankene i stor grad blir spart, er det velferdsordningene til folk flest som kuttes. Massiv svekking av fagbevegelsen Daglig leder Asbjørn Wahl fra For velferdsstaten er Hellasvenn, og har fulgt fagbevegelsen i landet gjennom flere år. – Da Syriza kom til makta, omgjorde de faktisk en del av de begrensningene overfor fagbevegelsen som de forrige regjeringene hadde innført etter krav fra Troikaen. Nå krever Troikaen at disse gjeninnføres, og at en ytterligere svekkelse av fagbevegelsen settes i verk, sier Wahl. Han bekrefter at krisa som startet for alvor i 2010, førte til en avregulering av arbeidsmarkedet og massive angrep på fagbevegelsen. – Det ble vedtatt ni nye lover for arbeidsmarkedet. De bidro alle til å begrense de faglige rettighetene. Mange fikk sparken. Arbeidsløsheten økte dramatisk. Alle sektorer opplevde lønnsnedslag. Ordninger som påske- og julebonus ble fjernet med et pennestrøk, sier Wahl. Dramatisk maktforskyvning Hellas hadde opprinnelig en omfattende nasjonal overenskomst. Wahl forteller at denne er undergravd gjennom at stadig flere områder reguleres gjennom lokale og individuelle avtaler. – Det ble innført bedriftsvise avtaler, og disse ble overordnet den nasjonale avtalen. Dermed ble det mulig å forhandle fram lokale avtaler som var dårligere enn den sentrale. Der det ikke er fagforeninger, kan såkalte «grupper av ansatte» forhandle. Det vil si at arbeidsgiveren i stor grad selv kan velge sine forhandlingsmotparter. Gjennom lovverket er det åpnet for midlertidige ansettelser i opp til to–tre år, ifølge Wahl. Ansatte kan sies opp uten begrunnelse. Arbeidsløshetstrygden er sterkt redusert. Sluttvederlag ved oppsigelse er halvert, og arbeidstidsbestemmelsene er svekket. –Vi ser en dramatisk maktforskyvning. Arbeidsgiverne har fått mer makt, arbeidstakerne har fått mindre. Et resultat er at stadig flere nå lever under fattigdomsgrensa. Velferdsstaten avviklet – Hellas hadde i utgangspunktet ikke verdens sterkeste velferdsstat. Nå er den imidlertid helt avviklet, og det er åpenbart et av målene til den europeiske eliten, sier Wahl. Han mener bestemt at dette ikke bare handler om Hellas. – Når Troikaen har kjørt så beinhardt mot Hellas som de har gjort, er det for å statuere et eksempel overfor liknende bevegelser i andre europeiske land, som for eksempel Podemos i Spania. Markedsliberalismen rår i Europa. Sosialdemokratiet har ikke noe svar. Den folkelige motstanden, inkludert Syriza, ser ennå ikke ut til å være sterk nok til å møte denne utfordringen. Vi går dramatiske tider i møte, sier Asbjørn Wahl. Dramaet fortsetter På venstresida i Syriza har mange meldt seg ut i protest mot partiets svake innsats mot Troikaen. Noen av disse har stiftet et nytt parti. Syrizas statsminister Tsipras har levert sin avskjedssøknad, og det blir nyvalg i slutten av september. Det greske dramaet er ikke over, og den greske fagbevegelsen får nok av utfordringer framover også. Foto: Bente Bolstad 52 < Fagbladet 8/2015  fbaargang2015 fbseksjonKON