Liv Berit forteller om en generasjon som har GRILLING: Håkon Henriksen og vokst opp med fornorskingsprosessen (se faktaramme) og tenker mye på hva det har gjort med Martha Johansen byr på nystekt laks. dem som ikke fikk snakke samisk på skolen. – Mange stengte døra til sin egen kultur. Samisk på jobb Nå har ungdommen tatt språket og kulturen til- bake. Sykepleierstudenten Maret Elle Varsi har gått på Sameskolen og har vokst opp i en reindriftsfamilie. – Når de hører navnet mitt, er det mange av de eldre som slår om til samisk. Det blir bedre flyt i samtalen når vi snakker vårt eget språk, sier sykepleierstudenten. Da merker hun at beboerne blir lettet, og at de kjenner tilhørighet til en felles kultur. – Vi får en relasjon med det samme, sier hun. I tillegg har de mye å snakke om, for bakgrunnen er i stor grad felles selv om aldersforskjellen er stor. Liv Berit Johnsen understreker at de norske ikke gjør en dårlig jobb. – Men kan de samisk språk, er det prikken over i-en, sier hun. Derfor regnes kjennskap til samisk kultur og kunnskap om samisk språk som en viktig kvalifikasjon ved ansettelse på omsorgssenter. Hun oppmuntrer alle til å lære i hvert fall litt samisk, og å bruke det på jobben. – Ansatte bør for eksempel skjønne når beboeren sier på samisk «Jeg er tørst». Hvis de også kan si noen enkle ord og uttrykk, blir tjenesten så mye bedre, mener Liv Berit Johnsen. FILM OG LITTERATURl BONKI en film av Siljá Somby viser betydningen av at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om personers levde liv og språklige og kul - turelle bakgrunn. l HVA SKAL JEG GJØRE I DAG, TRO? Bok og cd på bokmål og nordsamisk med forslag til aktiviteter knyttet til de åtte årstidene. l FRA KYST TIL VIDDE – SAMISK MAT PÅ INSTITUSJON av Kristine Grønmo på nordsamisk og bokmål. l OMSORG VED LIVETS SLUTT – ÅNDELIG OMSORG på nordsamisk og bokmål, ment brukt for alle pasienter uavhengig av livssyn. l HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL SAMISKE ELDRE av Bodil Hansen Blix og Torunn Hamran. Fagbladet 9/2015 < 39 fbaargang2015 fbseksjonHEL