Liv Berit forteller om en generasjon som har GRILLING: Håkon Henriksen og
vokst opp med fornorskingsprosessen (se faktaramme)
og tenker mye på hva det har gjort med
Martha Johansen byr på nystekt
laks.
dem som ikke fikk snakke samisk på skolen.
– Mange stengte døra til sin egen kultur.
Samisk på jobb
Nå har ungdommen tatt språket og kulturen til-
bake. Sykepleierstudenten Maret Elle Varsi har
gått på Sameskolen og har vokst opp i en reindriftsfamilie.
– Når de hører navnet mitt, er det mange av de
eldre som slår om til samisk. Det blir bedre flyt
i samtalen når vi snakker vårt eget språk, sier
sykepleierstudenten. Da merker hun at beboerne
blir lettet, og at de kjenner tilhørighet til en felles
kultur.
– Vi får en relasjon med det samme, sier hun.
I tillegg har de mye å snakke om, for bakgrunnen
er i stor grad felles selv om aldersforskjellen er
stor.
Liv Berit Johnsen understreker at de norske
ikke gjør en dårlig jobb.
– Men kan de samisk språk, er det prikken
over i-en, sier hun. Derfor regnes kjennskap til
samisk kultur og kunnskap om samisk språk som
en viktig kvalifikasjon ved ansettelse på omsorgssenter.
Hun oppmuntrer alle til å lære i hvert fall litt
samisk, og å bruke det på jobben.
– Ansatte bør for eksempel skjønne når beboeren
sier på samisk «Jeg er tørst». Hvis de også
kan si noen enkle ord og uttrykk, blir tjenesten
så mye bedre, mener Liv Berit Johnsen.
FILM OG
LITTERATURl BONKI
en film av Siljá Somby viser
betydningen av at helse- og
omsorgspersonell har kunnskap
om personers levde liv og
språklige og kul -
turelle bakgrunn.
l HVA SKAL JEG GJØRE
I DAG, TRO?
Bok og cd på bokmål
og nordsamisk med forslag til
aktiviteter knyttet til de åtte
årstidene.
l FRA KYST TIL VIDDE
– SAMISK MAT PÅ INSTITUSJON
av Kristine Grønmo
på nordsamisk og bokmål.
l OMSORG VED LIVETS SLUTT
– ÅNDELIG OMSORG
på nordsamisk og bokmål,
ment brukt for alle pasienter
uavhengig av livssyn.
l HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
TIL SAMISKE ELDRE
av Bodil Hansen Blix
og Torunn Hamran.
Fagbladet 9/2015 < 39
fbaargang2015 fbseksjonHEL