TRAS • Tras (tidlig registrering av språk i samspill) er et observasjonsverktøy som skal gi kunnskap om språkutviklingen til barn mellom to og fem år. • Skjemaet er delt inn i alderstrinn med unntak for tospråklige barn. • Metoden skal øke kunnskapen om barns språkutvikling og bidra til at barn som strever får riktig hjelp tidlig. • 90 prosent av alle barnehager som kartlegger ungenes språk, bruker Tras. Kilde: Statlig og spesialpedagogisk tjeneste dan vi skal gjøre det, sier Rundin, som ikke tror en kart- legging vil føre til at flere barn med språkvansker blir oppdaget. – Fagpersoner og erfarne assistenter er mer enn gode nok til å fange opp barna som sliter med språket. Vi snakker om barna og utveksler erfaringer på hvert avdelingsmøte. I løpet av en måned har vi snakket om alle på avdelingen. Er det noen vi er urolige for, kan jeg ta fram et Tras-skjema eller et annet verktøy. Det funpå om de befinner seg innenfor eller utenfor normalen. Dette er jeg nokså sikker på at også fører med seg at normalitetsområdet blir trangere. Jon Ree Holmøy sluttet som barnehagelærer i Oslo fordi han følte standardiseringen gikk ut over hans faglige frihet som pedagog. Han er kritisk til at politikerne skal bestemme hvilken metode barnehagelærerne skal bruke på barna. – Vi får et testregime, der pedagogene skal lete etter mangler hos barna. Vi ønsker å gi barn mestringsfølelse, ikke bare påpeke hva som er galt, sier han. Ikke for alle I Dampsentralen i Drammen forholder de ansatte seg til det kommunen har vedtatt. Minst to ganger i året skal samtlige barn vurderes i henhold til Tras. De har SLUTTET SOM BARNEHAGE- LÆRER: Jon Ree Holmøy. – Hvis politikerne er bekymret for at barnehagene ikke klarer å fange opp dem som faller utenfor, er det jo bedre å bruke penger på å få inn flere med fagutdanning i barnehagen, mener Rundin. Profesjonsstyring Innvendingene deles av Jon Kaurel, doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I debatten har han etterlyst forskningsbasert begrunnelse for pålegget og hevdet at det dreier seg mest om en politisk styring av barnehagelærerprofesjonen. – Det at kritikken min rettes mot Tras, har den enkle grunn at det er et verktøy som blir vedtatt brukt av kommunale styresmakter, ofte over hodene på dem som faktisk jobber med barna, sier Kaurel. Han mener dette gjør noe med måten vi ser på barn på og hvordan vi tenker om det å være barn. – Barndommen blir en risikofase, der potensielle vansker må finnes og utbedres nær sagt før de har oppstått. Blikket vi retter mot barna presses dermed til å fokusere gerer i hvert fall godt hos oss. Foto: Privat særskilt oppfølging. – Da prøver vi å sette inn tiltak. Vi har en ekstra språkressurs i 25 prosent-stilling som får oppgaven med å følge opp barna, sier Svendsen. Hun mener et observasjonsskjema har noe for seg om det brukes på riktig måte, men at ikke alle bør kartlegges. Det kan brukes på barn som har behov for tiltak og oppfølging. Hun får støtte av Ann Helen Engmark-Fekjær, pedagogisk leder i nabobarnehagen – Sørbyløkka. Regelmessig kartlegging gjennom hele året har Fekjær ingen tro på. Men verktøyet kan være en god hjelp som sjekkpunkt før foreldresamtalene et par ganger i året, mener hun. – Å bruke det hele tida blir feil fokus. Vi har så mye annet vi skal gjøre. Ikke minst i oppstarten når nye barn skal bli trygge og gjøre seg kjent, sier Engmark-Fekjær. Byrådet: – Nødvendig grep Tidligere byråd i Oslo, Anniken Hauglie, mener kartleggingen er et nødvendig grep for å få flere barn til å < kunne norsk når de begynner på skolen. også mulighet til å gi barn som strever med språket Fagbladet 9/2015 < 13  fbaargang2015 fbseksjonKIR