– Målstyring koster samfunnet milliarder. I stedet for å gi kunnskapsmedarbeidere tillit og ansvar, har både politikere og ledere en tendens til å detaljstyre, mener professor. Tekst: OTTO VON MÜNCHOW Jan Ubøe, som er professor i matematikk ved Handelshøyskolen i Bergen, har gjort seg til talsperson for kvalitetsledelse framfor målstyring. Han mener at en ledelsesform som passet for det gamle industrisamfunnet, ikke lenger er effektivt i dagens moderne informasjonssamfunn. Han registrerer likevel at kontrolltrangen i offentlig sektor aldri har vært større enn nå. Vi ser det i så godt som alle offentlige etater. Alle snakker om resultatkrav og kvalitetssikring, men overser at målstyring og kontroll fører til tidstyveri og konkurranse, der effektivitet og samarbeid ville gitt langt bedre uttelling. – Når en gjennomsnittlig norsk lege bare bruker 43 prosent av tida på pasienter, kan vi ikke stikke hodet i sanden og mene at dette ikke er et problem, mener Ubøe. Mer administrasjon Internasjonale studier antyder at kunnskapsmedarbeidere generelt bruker et sted mellom 53 og 57 prosent av arbeidstida på administrasjon. Ubøe har forsøkt å finne konkrete tall og studier for andre arbeidsgrupper i offentlig sektor, men det er nesten bare for leger og sykepleiere at slike tall foreligger. Ikke desto mindre er Ubøe overbevist om at tallene gjenspeiler virkeligheten for de fleste offentlige ansatte her i landet. En rapport som kom ut i fjor, underbygger Ubøes påstander. Den viser at ett av fire årsverk i Nav går til administrasjon og rapportskriving. Vågeng-utvalget foreslo derfor å flytte makt nedover i systemet, med mindre detalj styring ovenfra. – Målstyring får samfunnet til å stoppe opp. Det gir et stort tap i effektivitet fordi individer konkurrerer seg i mellom og ikke bidrar med sine fortrinn, mener professoren. – Målstyring fører til at hver avdeling blir opptatt av å rapportere best mulig for sin egen aktivitet og gjør prioriteringer med det for øyet. En beslutning som er optimal for et enkelt ledd i kjeden, kan være direkte skadelig for de andre leddene, påpeker Ubøe. Fore- byggende arbeid som ikke gir direkte uttelling, blir lagt til side, og kun det som gir uttelling her og nå blir prioritert, sier Ubøe. Foto: Otto von Münchow GAMMELDAGS: Målstyring og resultatkrav passer ikke til å lede kunnskapsmedarbeidere, mener professor Jan Ubøe ved Norges Handelshøyskole. – Målstyring koster samfunnet milliarder. I stedet for å gi kunnskapsmedarbeidere tillit og ansvar, har både politikere og ledere en tendens til å detaljstyre, mener professor. Tekst: OTTO VON MÜNCHOW Jan Ubøe, som er professor i matematikk ved Handelshøyskolen i Bergen, har gjort seg til talsperson for kvalitetsledelse framfor målstyring. Han mener at en ledelsesform som passet for det gamle industrisamfunnet, ikke lenger er effektivt i dagens moderne informasjonssamfunn. Han registrerer likevel at kontrolltrangen i offentlig sektor aldri har vært større enn nå. Vi ser det i så godt som alle offentlige etater. Alle snakker om resultatkrav og kvalitetssikring, men overser at målstyring og kontroll fører til tidstyveri og konkurranse, der effektivitet og samarbeid ville gitt langt bedre uttelling. – Når en gjennomsnittlig norsk lege bare bruker 43 prosent av tida på pasienter, kan vi ikke stikke hodet i sanden og mene at dette ikke er et problem, mener Ubøe. Mer administrasjon Internasjonale studier antyder at kunnskapsmedarbeidere generelt bruker et sted mellom 53 og 57 prosent av arbeidstida på administrasjon. Ubøe har forsøkt å finne konkrete tall og studier for andre arbeidsgrupper i offentlig sektor, men det er nesten bare for leger og sykepleiere at slike tall foreligger. Ikke desto mindre er Ubøe overbevist om at tallene gjenspeiler virkeligheten for de fleste offentlige ansatte her i landet. En rapport som kom ut i fjor, underbygger Ubøes påstander. Den viser at ett av fire årsverk i Nav går til administrasjon og rapportskriving. Vågeng-utvalget foreslo derfor å flytte makt nedover i systemet, med mindre detalj styring ovenfra. – Målstyring får samfunnet til å stoppe opp. Det gir et stort tap i effektivitet fordi individer konkurrerer seg i mellom og ikke bidrar med sine fortrinn, mener professoren. – Målstyring fører til at hver avdeling blir opptatt av å rapportere best mulig for sin egen aktivitet og gjør prioriteringer med det for øyet. En beslutning som er optimal for et enkelt ledd i kjeden, kan være direkte skadelig for de andre leddene, påpeker Ubøe. Fore- byggende arbeid som ikke gir direkte uttelling, blir lagt til side, og kun det som gir uttelling her og nå blir prioritert, sier Ubøe. Foto: Otto von Münchow GAMMELDAGS: Målstyring og resultatkrav passer ikke til å lede kunnskapsmedarbeidere, mener professor Jan Ubøe ved Norges Handelshøyskole. 32 < Fagbladet 9/2015 fbaargang2015 fbseksjonKON