– Målstyring koster samfunnet milliarder. I stedet for å gi
kunnskapsmedarbeidere tillit og ansvar, har både politikere
og ledere en tendens til å detaljstyre, mener professor.
Tekst: OTTO VON MÜNCHOW
Jan Ubøe, som er professor i matematikk ved
Handelshøyskolen i Bergen, har gjort seg til
talsperson for kvalitetsledelse framfor målstyring.
Han mener at en ledelsesform som passet for det
gamle industrisamfunnet, ikke lenger er effektivt i
dagens moderne informasjonssamfunn.
Han registrerer likevel at kontrolltrangen i offentlig
sektor aldri har vært større enn nå. Vi ser det i så godt
som alle offentlige etater. Alle snakker om resultatkrav
og kvalitetssikring, men overser at målstyring og
kontroll fører til tidstyveri og konkurranse, der effektivitet
og samarbeid ville gitt langt bedre uttelling.
– Når en gjennomsnittlig norsk lege bare bruker 43
prosent av tida på pasienter, kan vi ikke stikke hodet
i sanden og mene at dette ikke er et problem, mener
Ubøe.
Mer administrasjon
Internasjonale studier antyder at kunnskapsmedarbeidere
generelt bruker et sted mellom 53 og 57 prosent av
arbeidstida på administrasjon. Ubøe har forsøkt å finne
konkrete tall og studier for
andre arbeidsgrupper i
offentlig sektor, men det
er nesten bare for leger
og sykepleiere at slike
tall foreligger. Ikke
desto mindre er
Ubøe overbevist
om at tallene
gjenspeiler
virkeligheten
for de fleste
offentlige
ansatte her
i landet.
En rapport
som kom ut i
fjor, underbygger
Ubøes
påstander. Den
viser at ett av fire
årsverk i Nav går
til administrasjon
og rapportskriving.
Vågeng-utvalget foreslo
derfor å flytte makt
nedover i systemet, med
mindre detalj styring ovenfra.
– Målstyring får samfunnet til å stoppe
opp. Det gir et stort tap i effektivitet fordi individer
konkurrerer seg i mellom og ikke bidrar med sine
fortrinn, mener professoren.
– Målstyring fører til at hver avdeling blir opptatt av
å rapportere best mulig for sin egen aktivitet og gjør
prioriteringer med det for øyet. En beslutning som er
optimal for et enkelt ledd i kjeden, kan være direkte
skadelig for de andre leddene, påpeker Ubøe. Fore-
byggende arbeid som ikke gir direkte uttelling, blir lagt
til side, og kun det som gir uttelling her og nå blir
prioritert, sier Ubøe.
Foto: Otto von Münchow
GAMMELDAGS: Målstyring og resultatkrav passer ikke til å
lede kunnskapsmedarbeidere, mener professor Jan Ubøe
ved Norges Handelshøyskole.
– Målstyring koster samfunnet milliarder. I stedet for å gi
kunnskapsmedarbeidere tillit og ansvar, har både politikere
og ledere en tendens til å detaljstyre, mener professor.
Tekst: OTTO VON MÜNCHOW
Jan Ubøe, som er professor i matematikk ved
Handelshøyskolen i Bergen, har gjort seg til
talsperson for kvalitetsledelse framfor målstyring.
Han mener at en ledelsesform som passet for det
gamle industrisamfunnet, ikke lenger er effektivt i
dagens moderne informasjonssamfunn.
Han registrerer likevel at kontrolltrangen i offentlig
sektor aldri har vært større enn nå. Vi ser det i så godt
som alle offentlige etater. Alle snakker om resultatkrav
og kvalitetssikring, men overser at målstyring og
kontroll fører til tidstyveri og konkurranse, der effektivitet
og samarbeid ville gitt langt bedre uttelling.
– Når en gjennomsnittlig norsk lege bare bruker 43
prosent av tida på pasienter, kan vi ikke stikke hodet
i sanden og mene at dette ikke er et problem, mener
Ubøe.
Mer administrasjon
Internasjonale studier antyder at kunnskapsmedarbeidere
generelt bruker et sted mellom 53 og 57 prosent av
arbeidstida på administrasjon. Ubøe har forsøkt å finne
konkrete tall og studier for
andre arbeidsgrupper i
offentlig sektor, men det
er nesten bare for leger
og sykepleiere at slike
tall foreligger. Ikke
desto mindre er
Ubøe overbevist
om at tallene
gjenspeiler
virkeligheten
for de fleste
offentlige
ansatte her
i landet.
En rapport
som kom ut i
fjor, underbygger
Ubøes
påstander. Den
viser at ett av fire
årsverk i Nav går
til administrasjon
og rapportskriving.
Vågeng-utvalget foreslo
derfor å flytte makt
nedover i systemet, med
mindre detalj styring ovenfra.
– Målstyring får samfunnet til å stoppe
opp. Det gir et stort tap i effektivitet fordi individer
konkurrerer seg i mellom og ikke bidrar med sine
fortrinn, mener professoren.
– Målstyring fører til at hver avdeling blir opptatt av
å rapportere best mulig for sin egen aktivitet og gjør
prioriteringer med det for øyet. En beslutning som er
optimal for et enkelt ledd i kjeden, kan være direkte
skadelig for de andre leddene, påpeker Ubøe. Fore-
byggende arbeid som ikke gir direkte uttelling, blir lagt
til side, og kun det som gir uttelling her og nå blir
prioritert, sier Ubøe.
Foto: Otto von Münchow
GAMMELDAGS: Målstyring og resultatkrav passer ikke til å
lede kunnskapsmedarbeidere, mener professor Jan Ubøe
ved Norges Handelshøyskole.
32 < Fagbladet 9/2015
fbaargang2015 fbseksjonKON