Foto: Kari-Sofi e Jenssen ønsker også å ha et nært samarbeid med fagforeningene i kommunen. Dette var bare et lite utdrag av den 15 punkter lange samarbeidsavtalen de har inngått. Dette viser at fagligpolitisk arbeid er viktig, og at det nytter. Hanne Næss, hovedtillitsvalgt sak fordi de kritikkverdige forholdene var kjent fra tidligere. Resultatet ble at jeg nå har vært snart 3,5 år uten arbeid. Enda verre er det at ingen andre kommer til å varsle om kritikkverdige forhold i denne fylkeskommunen. Alle som ønsker å beholde jobben i Aust-Agder, må forsikre seg om at ledelsen er positiv før de ev. varsler, og de må for all del ikke sende et notat til rådmannen og gå forbi fagsjefen. Saken har forsterket en fryktkultur der lydighet fremelskes hos medarbeidere. Jeg har sett i flere tilsvarende saker at lokale tillitsvalgte ser seg og sin fagforening tjent med å «samarbeide» med ledelsen om å bli kvitt brysomme medarbeidere, og det er gjerne medarbeidere som tar tak i kritikkverdige forhold. Jeg synes det er trist at Fagforbundet er en del av denne fryktkulturen, men det forklarer hvorfor frykten vokser og brer seg i mange offentlige etater. Ved siden av varslerne er det brukere, klienter, elever, lærlinger og pasienter som må betale prisen ved at de ikke får de tjenester som de har krav på. Jeg er derfor enig med Selvik i at det bør etableres en spesialinstitusjon som kan håndtere varslinger, et varslerombud som også den kjente varsleren og advokat Kari Breirem har foreslått overfor departementet som har de aktuelle bestemmelsene til evaluering. Erling Steen, LO-medlem siden 1972, varsler og arbeidsledig siden 2012 FAGBLADET Feil om romfolk Jeg heter Cristian Turc, kommer fra Romania og har vært medlem i Fagforbundet i fire år. Jeg jobber som fagarbeider i Sporveien. Jeg leste fotoreportasjen «Likere enn vi tror» i Fagbladet nr. 7. Det er hyggelig å lese en artikkel som presenterer romfolk på en positiv måtte, men det er en liten del av artikkelen som jeg mener er feil og skrevet med manglende informasjon om hva som egentlig er realiteten når det gjelder romfolk i Romania. «I Romania blir rom sett på som parasitter. Landet har i alle år feilet med å legge til rette for dem eller integrere dem i Faksimile fra Fagbladet nr. 7/2015. samfunnet. Barn plasseres i klasser for utviklingshemmede fordi de er rom; bare det oppsummerer situasjonen ganske greit,» kan vi lese i fotoreportasjen. Jeg lurer på hvordan forfatteren vet at barna plasseres i sånne klasser fordi de er rom? Var det kanskje en rom som fortalte det? Det stemmer ikke med realiteten, og det er helt feil å skrive sånne ting hvis dere ikke aner hva dere prater om. Det er urettferdig overfor resten av rumenerne. Jeg er godt kjent med romfolks kultur i Romania. Min beste venn er romfolk, og en av mine beste venner jobber med inkludering av romfolk i samfunnet. Jeg er gudfar for sønnen til en kompis som er romfolk, og slik kan jeg fortsette. Romfolk får veldig mye fra staten: gratis skole, gratis universitet, kontantstøtte per barn (det gjør at de fleste ikke vil jobbe fordi de har 8–10 barn og derfor får mye i kontantstøtte). I byen hvor jeg kommer fra, har romfolk fått helt nye og gratis leiligheter. De har bodd der i maks ett år. Ingen har betalt regninger for strøm, gass, osv., og leilighetene ser ut som om det har vært krig. Det stemmer at de fleste romfolk ikke har et godt rykte blant de fleste rumenere, men å si at barna til romfolk går i klasser for utviklingshemmede, stemmer ikke. De fleste romfolk vil ikke fullføre skolen. Staten sliter for å få dem til å fullføre. Jeg er helt enig i at Romania har en lang vei å gå for inkludering, men de fleste romfolk vil ikke være inkludert. Samarbeidet fungerer ikke. Det er en komplisert sak... Jeg kan veldig gjerne reise med dere til Romania så dere kan lære mer om romfolk og deres historie. Det er steder hvor romfolk bor i fine hus og jobber hardt med yrker som er flere hundre år gamle. Men det er også veldig mange steder hvor de sliter for å overleve. Cristian Turc SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Fagbladet 9/2015 < 55  fbaargang2015 fbseksjonKON