FOKUS
Kjell Arne
Bakke
Nasjonalt kunnskapssenter
for
helsetjenesten
Øystein
Flesland
Nasjonalt kunnskapssenter
for
helsetjenesten
Voldelig og aggressiv atferd rammer ikke bare helsepersonell og
pasienter, men også den som slår. Også den dimensjonen må
være med når helsetjenesten tar tak i denne problematikken.
Mange rammes når noen slår
I løpet av halvannet år har
helse personell varslet om 385
tilfeller av vold og aggresjon i
spesialisthelsetjenesten. De aller
fleste er rapportert fra psykisk
helsevern, men helsepersonell,
medpasienter og pårørende blir
utsatt for slik utagerende atferd
også i andre deler av helsetjenesten
– når pasienten hentes hjemme,
under transport til sykehus, i mottak
og på poliklinikker og i somatiske
avdelinger.
Det viser en ny publikasjon fra
Meldeordningen for uønskede
hendelser i spesialisthelsetjenesten.
Det er usikkert hvor store mørketallene
er, men det er ingen tvil om
at voldelig og aggressiv atferd er et
problem som både spesialist- og
primærhelsetjenesten må ha en
beredskaps- og forebyggingsplan
for.
Det er oppskakende å bli trukket
inn i en voldsepisode, men også den
som slår blir rammet. Når voldsepisoden
er over, vil pasienten selv
ofte oppleve det som negativt å ha
utøvd vold eller ha kommet med
trusler.
Sykehus og andre spesialisthelsetjenester
som oppdager at en pasient
er skadet eller kunne ha blitt det
som følge av oppholdet, skal melde
fra om dette. Meldeordningen
ana lyserer de mottatte meldingene i
lys av dokumentert kunnskap, peker
på forbedringsområder og foreslår
tiltak gjennom publikasjoner
(læringsnotater). Det er ikke tvil om
at ofrene for vold og aggresjon er
blitt utsatt for en uønsket hendelse,
men hva med den som utøver vold
mot andre?
Dette høres umiddelbart ut som å
snu alt på hodet, men når en pasient
utøver vold, er det nærliggende å
spørre: Har pasienten fått riktig eller
god nok behandling for sin lidelse
– inkludert riktig diagnose og riktig
medisinering – er han eller hun
behandlet unde r riktige fysiske
forhold, og har det vært riktig
bemanning? Dersom volden kunne
ha vært unngått med bedre
behandling, har ikke da også
voldsutøveren vært utsatt for en
uønsket hendelse?
Også denne siden av problema
for å redusere skaden og for å
hindre ny vold. Her er vi på linje
med for eksempel Mayoklinikken i
USA, som har oppfølging av vitner
som ett tiltak i sin sjekkliste for å
følge opp voldsepisoder.
I læringsnotatet omtaler vi også
vold eller trusler mot andre pasienter.
Det er helsetjenestens ansvar å
hindre at en pasient blir utsatt for
vold fra andre, og det fins tiltak som
har vist seg effektive.
Meldeordningen har identifisert
fem områder som helsetjenesten
kan bli bedre på: ressurser og
bemanning; samarbeid; rutiner,
retnings linjer og utstyr; erfaring
og kompetanse; informasjon og
kommunikasjon.
«Det er ikke tvil om at ofrene for vold og
aggresjon er blitt utsatt for en uønsket
hendelse, men hva med den som utøver
vold mot andre?»
tikken bør tas med når helsetjenesten
arbeider for å forebygge
uønskede hendelser.
Å bli vitne til vold kan være
alvorlig for pasienter som allerede
er utrygge i behandlingssituasjonen.
Dette gjelder spesielt dersom de har
begrenset mulighet til å rømme fra
situasjonen eller til å tilkalle hjelp.
Her må det også settes inn tiltak
I læringsnotatet peker vi på tiltak
som kan redusere omfanget av vold
og aggresjon i helsetjenesten:
• Vurdere inntakskriterier, triage
(vurdering, sortering og prioritering
av pasienter) og risiko.
• Identifisere risikopasienter og
-situasjoner.
• Undervise og utføre simuleringstrening.
• Lage sjekklister for kontroll av
40 < Fagbladet 10/2015
fbaargang2015 fbseksjonHEL