FOKUS Kjell Arne Bakke Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Øystein Flesland Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Voldelig og aggressiv atferd rammer ikke bare helsepersonell og pasienter, men også den som slår. Også den dimensjonen må være med når helsetjenesten tar tak i denne problematikken. Mange rammes når noen slår I løpet av halvannet år har helse personell varslet om 385 tilfeller av vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten. De aller fleste er rapportert fra psykisk helsevern, men helsepersonell, medpasienter og pårørende blir utsatt for slik utagerende atferd også i andre deler av helsetjenesten – når pasienten hentes hjemme, under transport til sykehus, i mottak og på poliklinikker og i somatiske avdelinger. Det viser en ny publikasjon fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Det er usikkert hvor store mørketallene er, men det er ingen tvil om at voldelig og aggressiv atferd er et problem som både spesialist- og primærhelsetjenesten må ha en beredskaps- og forebyggingsplan for. Det er oppskakende å bli trukket inn i en voldsepisode, men også den som slår blir rammet. Når voldsepisoden er over, vil pasienten selv ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold eller ha kommet med trusler. Sykehus og andre spesialisthelsetjenester som oppdager at en pasient er skadet eller kunne ha blitt det som følge av oppholdet, skal melde fra om dette. Meldeordningen ana lyserer de mottatte meldingene i lys av dokumentert kunnskap, peker på forbedringsområder og foreslår tiltak gjennom publikasjoner (læringsnotater). Det er ikke tvil om at ofrene for vold og aggresjon er blitt utsatt for en uønsket hendelse, men hva med den som utøver vold mot andre? Dette høres umiddelbart ut som å snu alt på hodet, men når en pasient utøver vold, er det nærliggende å spørre: Har pasienten fått riktig eller god nok behandling for sin lidelse – inkludert riktig diagnose og riktig medisinering – er han eller hun behandlet unde r riktige fysiske forhold, og har det vært riktig bemanning? Dersom volden kunne ha vært unngått med bedre behandling, har ikke da også voldsutøveren vært utsatt for en uønsket hendelse? Også denne siden av problema for å redusere skaden og for å hindre ny vold. Her er vi på linje med for eksempel Mayoklinikken i USA, som har oppfølging av vitner som ett tiltak i sin sjekkliste for å følge opp voldsepisoder. I læringsnotatet omtaler vi også vold eller trusler mot andre pasienter. Det er helsetjenestens ansvar å hindre at en pasient blir utsatt for vold fra andre, og det fins tiltak som har vist seg effektive. Meldeordningen har identifisert fem områder som helsetjenesten kan bli bedre på: ressurser og bemanning; samarbeid; rutiner, retnings linjer og utstyr; erfaring og kompetanse; informasjon og kommunikasjon. «Det er ikke tvil om at ofrene for vold og aggresjon er blitt utsatt for en uønsket hendelse, men hva med den som utøver vold mot andre?» tikken bør tas med når helsetjenesten arbeider for å forebygge uønskede hendelser. Å bli vitne til vold kan være alvorlig for pasienter som allerede er utrygge i behandlingssituasjonen. Dette gjelder spesielt dersom de har begrenset mulighet til å rømme fra situasjonen eller til å tilkalle hjelp. Her må det også settes inn tiltak I læringsnotatet peker vi på tiltak som kan redusere omfanget av vold og aggresjon i helsetjenesten: • Vurdere inntakskriterier, triage (vurdering, sortering og prioritering av pasienter) og risiko. • Identifisere risikopasienter og -situasjoner. • Undervise og utføre simuleringstrening. • Lage sjekklister for kontroll av 40 < Fagbladet 10/2015 fbaargang2015 fbseksjonHEL