ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun Permisjon Per Flakstad per.fl akstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Ellen Stai ellen.stai@fagbladet.no Telefon 959 65 980 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: frode@salgsfabrikken.no REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS HJEMMETJENESTER Fru Ibsens ripsbusker Dette er et eksempel fra virkeligheten på Vegårshei eller en liknende kommune. Eller historien om ordføreren som fikk smake sin egen vin Nei da, dette er ingen språkøvelse, og for alt jeg vet het ikke fruen Ibsen, men det rimer jo så godt på rips. Og rips er det historien handler om, ikke andre buskvekster. Det vil si den startet med ripsvin og en ordfører som var på hjemmebesøk hos fru Ibsen (la oss fortsatt kalle henne det) som ledd i valgkampen for noen år siden. Og fru Ibsen tok vel imot ordføreren og inviterte ham inn for å smake på ripsvinen hans, for det var fru Ibsen tydelig på: Det var kommunens vin hun kunne servere. Ordføreren syntes ikke han kunne avslå en invitasjon, selv om det var tidlig på dagen. På Vegårshei er det ikke vanlig å drikke vin på formiddagen, slett ikke i det hele tatt, spør du meg – i hvert fall ikke i dagslys. Men ordføreren skulle verve stemmer, og da blir prinsippene litt mer tøyelige. Og dette med at det skulle være en kommunal ripsvin, måtte han finne ut av. Da de vel hadde satt seg ned og glassene var fylt med en rødgyllen væske, kunne fru Ibsen fortelle at det hadde seg slik at kommunens hjemmehjelp, en veldig dyktig omsorgsarbeider som vi for anledningen kaller fru HYGGESTUND: Hjemmehjelpens ripsplukking var kanskje utenfor regelverket, men har spart kommunen for store utgifter. Mo (de fleste hjemmehjelpere på Vegårshei heter Mo, men denne hjemmehjelpen het det riktignok ikke). Hjemmehjelp Mo hadde spurt fru Ibsen hva hun trengte aller mest hjelp til, hva som var det viktigste for henne. Og da måtte hun innrømme at hennes store sorg denne høsten var at ripsen ikke var plukket. Hva ville vel naboene si? Det var så flaut å innrømme at hun for første gang i sitt 85 år lange liv ikke hadde greid å få ripsen i hus og dermed heller ikke satt sin berømte ripsvin. Ryggen og beina hadde rett og slett vært for skrale. Hjemmehjelp Mo forsto veldig godt at hun ble skikkelig deprimert av å se ripsen henge der uplukket og ensom i høstregnet. Men hun var også litt redd for at hennes sjef på kommunehuset ville rynke på nesa hvis hun plukket rips i arbeidstida. SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Det sto jo ikke i veiledningen fra Helsedirektoratet at de eldres rips må berges før frosten. Men hjemmehjelpen var en meget klok dame. Hun forsto hvordan det plaget fru Ibsen å se ripsen henge der ute, så hun gikk i gang med plukkingen. Og da kunne ikke fru Ibsen være dårligere enn at hun ble med for skams skyld. Da naboen så dette, så syntes han også at han måtte hjelpe til. Han kunne jo ikke la damene holde på alene i kulda. Han fikk en stor kurv med rips som takk, og når fru Ibsen kunne legge vin av ripsen, så kunne vel han også. Dermed ble det altså både ripsplukking og vinlegging. Naboene ble bedre kjent og bidro til å holde hverandre i vigør i mange år framover med hyggelige ripsvin-kvelder for fru Ibsen og naboen. Ordføreren fikk smake på sin kommunale vin, og den satte ham i skikkelig godt valgkamphumør. En ny velger hadde han også kapret. Men siden denne historien er fra Vegårshei uten å være det, i hvert fall ikke bare fra Vegårshei, så skal jeg ikke røpe om ordføreren var fra Ap, Høyre eller KrF. Det skulle tatt seg ut om det kom ut at han hadde drukket vin midt på formiddagen på kommunens regning. Men omsorgsarbeider Mo hadde hjulpet fru Ibsen med det som var det viktigste for henne. Hun hadde stolt på sin egen vurdering og prioritering, ja hun hadde også fått fart på nabovennskapet. I det lange løp har hun spart kommunen for større utgifter enn selv rådmannen kunne forestille seg i sine våteste drømmer. Men om det finnes en kode for ripsplukking i direktoratets manualer, se det forteller denne historien ikke noe om, og jeg tror folk på Vegårshei ikke er så interessert i å vite det heller. Vegårshei fan-club v/sjåføren 64 < Fagbladet 10/2015 fbaargang2015 fbseksjonHEL