ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
kirsti.knudsen@fagbladet.no
Telefon 908 95 206
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
aaslaug.rygg@fagbladet.no
Telefon 905 49 278
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard
knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 911 58 222
JOURNALISTER
Titti Brun
Permisjon
Per Flakstad
per.fl akstad@fagbladet.no
Telefon 907 78 397
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 906 17 786
Simen Aker Grimsrud
simen.aker.grimsrud@fagbladet.no
Telefon 477 01 635
Sidsel Hjelme
sidsel.hjelme@fagbladet.no
Telefon 951 09 839
Ingeborg Vigerust Rangul
Permisjon
Ellen Stai
ellen.stai@fagbladet.no
Telefon 959 65 980
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagbladet.no
Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagbladet.no
Telefon 909 20 302
Vegard Velle
vegard.velle@fagbladet.no
Telefon 932 56 832
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 476 83 258
Knut Erik Hermansen
knut.hermansen@fagbladet.no
Telefon 476 83 122
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Frode Frantzen
Telefon 907 39 687
Materiell sendes:
frode@salgsfabrikken.no
REPRO/TRYKK
Aktietrykkeriet AS
HJEMMETJENESTER
Fru Ibsens
ripsbusker
Dette er et eksempel fra virkeligheten
på Vegårshei eller en
liknende kommune. Eller
historien om ordføreren som fikk
smake sin egen vin
Nei da, dette er ingen språkøvelse,
og for alt jeg vet het ikke
fruen Ibsen, men det rimer jo så
godt på rips. Og rips er det
historien handler om, ikke andre
buskvekster. Det vil si den startet
med ripsvin og en ordfører som
var på hjemmebesøk hos fru
Ibsen (la oss fortsatt kalle henne
det) som ledd i valgkampen for
noen år siden. Og fru Ibsen tok
vel imot ordføreren og inviterte
ham inn for å smake på ripsvinen
hans, for det var fru Ibsen
tydelig på: Det var kommunens
vin hun kunne servere.
Ordføreren syntes ikke han
kunne avslå en invitasjon, selv
om det var tidlig på dagen. På
Vegårshei er det ikke vanlig å
drikke vin på formiddagen, slett
ikke i det hele tatt, spør du meg
– i hvert fall ikke i dagslys. Men
ordføreren skulle verve stemmer,
og da blir prinsippene litt mer
tøyelige. Og dette med at det
skulle være en kommunal
ripsvin, måtte han finne ut av.
Da de vel hadde satt seg ned
og glassene var fylt med en
rødgyllen væske, kunne fru Ibsen
fortelle at det hadde seg slik at
kommunens hjemmehjelp, en
veldig dyktig omsorgsarbeider
som vi for anledningen kaller fru
HYGGESTUND: Hjemmehjelpens
ripsplukking var kanskje utenfor
regelverket, men har spart
kommunen for store utgifter.
Mo (de fleste hjemmehjelpere på
Vegårshei heter Mo, men denne
hjemmehjelpen het det riktignok
ikke).
Hjemmehjelp Mo hadde spurt
fru Ibsen hva hun trengte aller
mest hjelp til, hva som var det
viktigste for henne. Og da måtte
hun innrømme at hennes store
sorg denne høsten var at ripsen
ikke var plukket. Hva ville vel
naboene si? Det var så flaut å
innrømme at hun for første gang
i sitt 85 år lange liv ikke hadde
greid å få ripsen i hus og dermed
heller ikke satt sin berømte
ripsvin. Ryggen og beina hadde
rett og slett vært for skrale.
Hjemmehjelp Mo forsto veldig
godt at hun ble skikkelig
deprimert av å se ripsen henge
der uplukket og ensom i høstregnet.
Men hun var også litt redd
for at hennes sjef på kommunehuset
ville rynke på nesa hvis
hun plukket rips i arbeidstida.
SI DET I FAGBLADET
Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks
4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i
manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal
offentliggjøres i bladet.
Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til
Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Det sto jo ikke i veiledningen fra
Helsedirektoratet at de eldres
rips må berges før frosten.
Men hjemmehjelpen var en
meget klok dame. Hun forsto
hvordan det plaget fru Ibsen å se
ripsen henge der ute, så hun gikk
i gang med plukkingen. Og da
kunne ikke fru Ibsen være
dårligere enn at hun ble med for
skams skyld. Da naboen så dette,
så syntes han også at han måtte
hjelpe til. Han kunne jo ikke la
damene holde på alene i kulda.
Han fikk en stor kurv med rips
som takk, og når fru Ibsen kunne
legge vin av ripsen, så kunne vel
han også.
Dermed ble det altså både
ripsplukking og vinlegging.
Naboene ble bedre kjent og bidro
til å holde hverandre i vigør i
mange år framover med hyggelige
ripsvin-kvelder for fru Ibsen og
naboen. Ordføreren fikk smake på
sin kommunale vin, og den satte
ham i skikkelig godt valgkamphumør.
En ny velger hadde han også
kapret. Men siden denne historien
er fra Vegårshei uten å være det, i
hvert fall ikke bare fra Vegårshei,
så skal jeg ikke røpe om ordføreren
var fra Ap, Høyre eller KrF.
Det skulle tatt seg ut om det kom
ut at han hadde drukket vin midt
på formiddagen på kommunens
regning.
Men omsorgsarbeider Mo
hadde hjulpet fru Ibsen med det
som var det viktigste for henne.
Hun hadde stolt på sin egen
vurdering og prioritering, ja hun
hadde også fått fart på nabovennskapet.
I det lange løp har hun spart
kommunen for større utgifter
enn selv rådmannen kunne
forestille seg i sine våteste
drømmer. Men om det finnes en
kode for ripsplukking i direktoratets
manualer, se det forteller
denne historien ikke noe om, og
jeg tror folk på Vegårshei ikke er
så interessert i å vite det heller.
Vegårshei fan-club v/sjåføren
64 < Fagbladet 10/2015
fbaargang2015 fbseksjonHEL