KONTROVERSIELL REFORM STERKT TROENDE: Gud er barmhjertig, står det på oksekjerra, som familien kjøpte etter sin første tobakksavling. BESTEMOR: Viola sammen med barnebarna på gårdstunet. raskt politisk taktikk, omdøpte jordokkupasjonene til «den raske jordreformen», og tok æren for den. – Press fra tidligere krigsveteraner, ungdomsorganisasjonen til regjeringspartiet Zanu-PF og opposisjonspartiet Movement for Democratic Change gjorde at Mugabe snudde og slo politisk mynt på okkupasjonene, sier Alfonce Mbizwo, nyhetsredaktør i the Source, et uavhengig nyhetsbyrå i Zimbabwe. Siden 2000 har 169.000 familier fått jord under denne såkalt raske reformen. Omstridt reform – Det er ikke tvil om at landfordelingen som ble etablert under kolonitida var urettferdig, sier menneskerettighetsadvokat Chris Mhike, som mener forsøket fra regjeringen på å gjøre noe med jordfordelingen var positivt. – De enorme fordelene hvite farmere hadde i tiår før og etter frigjøringen, måtte justeres før eller siden, Måten det ble gjort på er problemet, mener han. Landovertakelse preget av korrupsjon og vold er ikke bærekraftig, ifølge juristen. Han frykter at det mest positive med reformen, at familier som Chigaro fikk jord, kan bli annullert. – De nye farmerne kan fort miste jorda de dyrker hvis den politiske vinden snur, sier Mhike. Han tror jordspørsmålet må tas opp igjen i framtida på en ny og demokratisk måte. De farmerne som mistet jord burde fått kompensasjon, og de som ble tildelt jord skulle fått juridiske dokumenter som sikrer eierskap, mener juristen. – Ved å respektere internasjonale lover og regler ville reformen hatt større verdighet og blitt mer langsiktig, sier Mhike. Drømmen som brast Ved frigjøringen i 1980 var Zimba bwe blant de mest utviklede landene i Afrika, og i det første tiåret utviklet landet seg videre. Utdanningsnivået var det høyeste i Afrika ved århundreskiftet og helsevesenet et av de beste. Dette har endret seg dramatisk. De viktigste næringsveiene – jordbruk, gruvedrift og turistnæring – er sterkt redusert som følge av økonomisk kaos, politisk uro og den kontroversielle jordreformen. Zimbabwe var en stor tobakksprodusent i mange år, men da nesten alle de hvite storgårdene ble overtatt under jordreformen stupte produksjonen, og økonomien i jordbrukslandet kollapset. Zimbabwe har opplevd enorm inflasjon, matmangel og drivstoffkrise siden jordreformen startet. EU og USA har innført visse sanksjoner overfor medlemmer av regjeringen. Mens sanksjonene har bidratt til å bremse utenlandske investeringer og turisme, har de så langt ikke ført til demokratisk reformer. Mange zimbabwere er avhengig av nødhjelp for å overleve. Enda flere får sin hovedinntekt fra slektninger i utlandet. To millioner zimbabwere flyktet innen 2007, halvparten til Sør-Afrika. I helsevesenet har mer enn 80 prosent av dem som ble utdannet etter frigjøringen flyttet fra Zimbabwe, ifølge UNDP. Samlingsregjeringen mellom opposisjonspartiet MDC og Mugabes parti Zanu-PF fra 2009 til 2013 førte til en viss bedring. Men i 2013 ble Mugabe gjenvalgt. Hans parti fikk igjen to tredels flertall i parlamentet, og samlingsregjeringen ble droppet. Mugabe har ledet landet siden 1980 og fortsetter å lede en nasjon i dyp økonomisk krise, med utbredt fattigdom, arbeidsløshet, og hvor politisk undertrykkelse er vanlig. 54 < Fagbladet 10/2015 fbaargang2015 fbseksjonKIR