KONTROVERSIELL REFORM
STERKT TROENDE: Gud er barmhjertig, står det på oksekjerra, som familien kjøpte etter sin første
tobakksavling.
BESTEMOR: Viola sammen med barnebarna
på gårdstunet.
raskt politisk taktikk, omdøpte jordokkupasjonene til
«den raske jordreformen», og tok æren for den.
– Press fra tidligere krigsveteraner, ungdomsorganisasjonen
til regjeringspartiet Zanu-PF og opposisjonspartiet
Movement for Democratic Change gjorde at Mugabe
snudde og slo politisk mynt på okkupasjonene, sier
Alfonce Mbizwo, nyhetsredaktør i the Source, et uavhengig
nyhetsbyrå i Zimbabwe.
Siden 2000 har 169.000 familier fått jord under denne
såkalt raske reformen.
Omstridt reform
– Det er ikke tvil om at landfordelingen som ble etablert
under kolonitida var urettferdig, sier menneskerettighetsadvokat
Chris Mhike, som mener forsøket fra regjeringen
på å gjøre noe med jordfordelingen var positivt.
– De enorme fordelene hvite farmere hadde i tiår før
og etter frigjøringen, måtte justeres før eller siden,
Måten det ble gjort på er problemet, mener han. Landovertakelse
preget av korrupsjon og vold er ikke bærekraftig,
ifølge juristen. Han frykter at det mest positive med
reformen, at familier som Chigaro fikk jord, kan bli
annullert.
– De nye farmerne kan fort miste jorda de dyrker hvis
den politiske vinden snur, sier Mhike.
Han tror jordspørsmålet må tas opp igjen i framtida på
en ny og demokratisk måte. De farmerne som mistet jord
burde fått kompensasjon, og de som ble tildelt jord
skulle fått juridiske dokumenter som sikrer eierskap,
mener juristen.
– Ved å respektere internasjonale lover og regler ville
reformen hatt større verdighet og blitt mer langsiktig,
sier Mhike.
Drømmen som brast
Ved frigjøringen i 1980 var
Zimba bwe blant de mest utviklede
landene i Afrika, og i det første
tiåret utviklet landet seg videre.
Utdanningsnivået var det høyeste
i Afrika ved århundreskiftet og
helsevesenet et av de beste.
Dette har endret seg dramatisk.
De viktigste næringsveiene – jordbruk,
gruvedrift og turistnæring
– er sterkt redusert som følge av
økonomisk kaos, politisk uro og
den kontroversielle jordreformen.
Zimbabwe var en stor tobakksprodusent
i mange år, men da
nesten alle de hvite storgårdene
ble overtatt under jordreformen
stupte produksjonen, og økonomien
i jordbrukslandet kollapset.
Zimbabwe har opplevd enorm
inflasjon, matmangel og drivstoffkrise
siden jordreformen startet.
EU og USA har innført visse
sanksjoner overfor medlemmer av
regjeringen. Mens sanksjonene har
bidratt til å bremse utenlandske
investeringer og turisme, har de
så langt ikke ført til demokratisk
reformer.
Mange zimbabwere er avhengig
av nødhjelp for å overleve. Enda
flere får sin hovedinntekt fra
slektninger i utlandet. To millioner
zimbabwere flyktet innen 2007,
halvparten til Sør-Afrika.
I helsevesenet har mer enn 80
prosent av dem som ble utdannet
etter frigjøringen flyttet fra
Zimbabwe, ifølge UNDP.
Samlingsregjeringen mellom
opposisjonspartiet MDC og
Mugabes parti Zanu-PF fra 2009 til
2013 førte til en viss bedring. Men
i 2013 ble Mugabe gjenvalgt. Hans
parti fikk igjen to tredels flertall i
parlamentet, og samlingsregjeringen
ble droppet.
Mugabe har ledet landet siden
1980 og fortsetter å lede en nasjon
i dyp økonomisk krise, med utbredt
fattigdom, arbeidsløshet, og hvor
politisk undertrykkelse er vanlig.
54 < Fagbladet 10/2015
fbaargang2015 fbseksjonKIR