KONTROVERSIELL REFORM AFRIKAS STØRSTE JORDREFORM Da regjeringen i Zimbabwe tok gårder fra hvite storbønder, protesterte det internasjonale samfunnet. For småbonden Viola Chigaro har den kontroversielle reformen sørget for at hun kan brødfø familien sin. Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN V V iola står i døråpningen og myser mot duskregnet. I en fei bytter hun ut det fargerike skjørtet med overall og gummistøvler og går ut på gårdstunet. Kyr og geiter stamper rundt i den røde gjørma som regntida har skapt. Kakling fra høner og perlehøns blander seg med klukklatter fra barnebarn på skoleferie. Fra arbeidsledig til tobakksbonde Fram til 2003 var Chigaro arbeidsløs og strevde med å få mannens inntekt til å strekke til. Huset de bodde i tilhørte arbeidsgiveren til ektemannen Bernard, som var vaktmester på en kostskole 60 kilometer utenfor hovedstaden Harare. Mye av jorda rundt kostskolen tilhørte en hvit bonde. Da gården hans ble tatt som en del av regjeringens jordreform, søkte Bernard og Viola om å få tildelt jord. Det fikk de innvilget, og for første gang kunne ekteparet dyrke sin egen mat. Jorda er svært fruktbar. Der hvor det for ti år siden bare var viltvoksende gress og beitemark for kyrne til én hvit bonde, dyrker Viola mais, peanøtter, tomater og gresskar. Etter kort tid hadde de mer enn nok mat til å brødfø familien, og de bygger sitt første hus, to rom og kjøkken, for penger de tjener på å selge mais. Viola ville mer Viola foreslo for familien at de skulle forsøke å dyrke tobakk, slik den hvite godseieren hadde gjort. Mannen og sønnene ristet på hodet. De som aldri hadde drevet med jordbruk, burde være fornøyd med at de fikk dyrket mais, sa de, og lo rått av forslaget. – Jeg lot meg ikke stoppe, sier Viola og smiler lurt. Hun begynte å dyrke tobakk på en liten del av gården i smug. Den første avlingen gjorde henne til den beste småskala-tobakksbonden i regionen. Tobakken var av ypperste kvalitet, og hun fikk godt betalt. I 2014 produserte familien fire tonn mais og tre tonn tobakk. Det opprinnelige godset, som var eid av én hvit familie, er i dag delt inn i 50 smågårder lik den Chigaro har. Tidligere gårdsarbeidere på storgården jobber nå som selvstendige konsulenter som gir opplæring til de ferske, uerfarne småbøndene. Det børsnoterte selskapet Tobacco Sales Limited, tar imot tobakken til Viola og naboene hennes. Bedre liv – Jordreformen har endret livene våre totalt, sier sønnen Ernest Chigaro. Da han var ferdig med ungdomsskolen, reiste han som så mange andre inn til byen for å lete etter arbeid. Alt han fikk var dårlig betalte strøjobber. Arbeidsløsheten er svært høy i Zimbabwe. Ifølge styresmaktene er den på rundt 15 prosent, mens internasjonale organisasjoner har rapportert om 80–90 prosent i flere år. Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO mener at begge tallene er usikre. Den formelle sektoren er liten. At folk har egen inntekt gjennom jordbruk, bidrar til at arbeidsløsheten i realiteten ikke ligger på 80 prosent, mener ILO. – Inntekten vi får på gården gir oss en mye høyere levestandard enn vi ville hatt hvis vi hadde jobbet i byen, sier Ernest. Kontroll over jorda har alltid vært et viktig tema i Zimbabwe. Da landet ble selvstendig i 1980, satt 6000 hvite farmere – under én prosent av befolkningen – på 46 prosent av jorda, som også var den beste. TANZANIA ANGOLA ZIMBABWESWASILAND SØR-AFRIKA NAMIBIA BOTSWANA DR KONGO ZAMBIA MALAWI MOSAMBIK Folketall: 14 millioner Forventet levealder: 60 år Selvstendig stat: 1980 Hovedstad: Harare Språk: engelsk, shona, ndebele Jordfordeling: Ved selv s tendigheten satt 6.000 hvite farmere på 46 prosent av jorda. 13,5 millioner hektar land har blitt overført fra hvite storbønder til svarte bønder siden frigjøringen. Kilder: Verdensbanken ZIMBABWE 48 < Fagbladet 10/2015  fbaargang2015 fbseksjonKON