Får ta blodprøver – Vi ser at praksisen er lagt til rette ulikt for ulike elever. Noen avdelingsledere er flinkere til å la elevene få prøve seg. For eksempel får noen elever ta blodprøver, mens andre ikke slipper til, forteller Buøy. Helsesekretæren er gjerne den første og siste som pasientene har kontakt med på sykehuset. Helsesekretæren vet når Olsen og Hansen er ventet til sykehuset, kjenner til avdelingens behandlingstilbud og sørger for at innkallingene er i orden. Færre klager enn noensinne – Vi har aldri hatt så mange praksiselever ved sykehuset som nå. Samtidig har vi heller aldri hatt så få klager. Det virker som elevene er bedre forberedt, sier Monique Renée Bennett. Ved karaktersetting blir sykehuset og veilederne tatt med på råd. I praksis betyr det at evnen til å kommunisere med pasienter og kolleger er blitt en viktigere del av vurderingen enn før. – Elevene kan i større grad enn før vise hvem de er. Karakterene dreier seg ikke lenger bare om prestasjonene på skolebenken, forteller Buøy. De to håper at flere sykehus og flere videregående skoler i Oslo blir inkludert i samarbeidet. Målet er å bli landets beste utdanning for helsesekretærer. SAMARBEIDER: Monique Renée Bennett ved Oslo universitetssykehus og Marit Buøy ved Hersleb videregående skole sto på for at helsesekretær-elever kunne få praksis ved sykehuset. – Det er noe helt annet å ta blodprøver på pasienter enn å ta den på hverandre. Pasientene kjenner vi ikke på forhånd, og vi vet ikke hvordan de vil reagere, sier Esra Duran. Sammen med Sarah Jensen tar hun vg3 helsesekretær på Hersleb videregående skole i Oslo. Teorien får de på skolen, men praksisen har de på Oslo universitetssykehus to ganger i uka. Skolen og sykehuset forventer at de skal møte presis, overholde taushetsplikten, vise interesse og være aktive og seriøse. Lærer fortere – Praksisen gir oss økt motivasjon og lyst til å lære mer, så vi henger med alt som skjer på jobben, forteller Sarah Jensen. – På sykehuset må vi for eksempel bruke medisinsk terminologi på morgenmøtene. Da ser vi nytten av de ukentlige gloseprøvene i medisinske termer på skolen. Elevene kastes ut på dypt vann, men faste veiledere tar godt vare på dem. I ekspedisjonen tar de imot pasienter, ordner med betaling, skriver prosedyrer og diagnosekoder. På kontoret skriver helsesekretæren epikriser ut fra lydfiler fra legene. Mye kontorarbeid – Da jeg gikk andreåret, vg2, måtte jeg observere mange av prosedyrene som jeg får praktisere nå på tredjeåret. forteller Esra Duran. I fjor var hun på kirurgisk poliklinikk, i år er hun på akuttmedisinsk. – I år gjør jeg mindre kontorarbeid. Fra klokka 7.30 til 12 tar jeg blodprøver og EKG. Mellom 12 og 14.30 skriver jeg logg. Både Esra og Sarah har måttet lære seg pasientstyringsprogrammet Dips, og de syns det er fryktelig mange knapper og valg der. Skryter av skolen – Jeg er veldig fornøyd med Hersleb videregående skole. Skolen har hjulpet meg og sørget for at jeg er kommet så langt som i dag, forteller Esra. Nå har også flere av vennene hennes startet på skolen. Og de angrer ikke, forteller hun. Men en ting kan skolen bli flinkere til – på forhånd å fortelle hvor elevene skal ha praksisen sin, slik at de kan begynne å gjøre seg klar tidligere, mener Esra og Sarah. – Hadde jeg fått vite hvilken avdeling jeg skulle hatt praksisen min ved tidligere, ville jeg besøkt den på forhånd, sier Esra. Begge syns også det kunne være fint med mer varierte arbeidsoppgaver. Noen av praksiskandidatene er nesten bare på kontoret og får ikke ta blodprøver, EKG eller være i laboratoriet. Men etter at sykehuset har fått øynene opp for hva elevene kan bidra med, er det blitt lettere å slippe til i praksis der også, tror de. Motiverende praksis ESRA SARAH Fagbladet 2/2016 < 35  fbaargang2016 fbseksjonHEL