RUSFRI OPPTRENING På veien til et VANLIG LIV Kristin Baatz holder beboerne på Jegersberg gård i strammere tøyler enn hestene. Men smilet sitter løst. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: EVA KYLLAND D D et ligger trygghet i de strenge rammene vi har på Jegersberg, sier Baatz. Hun er sosionom og jobber som stallsjef og mentor på gården, som er et rehabiliteringssenter for rusavhengige. Gården utenfor Kristiansand har ingen låste dører. – Men vi har ikke rom for folk som ønsker «å ta en sprekk», sier hun. Og regelen om at alle måltider spises sammen er ren medisin, ensomhet er den største risikofaktoren for rusavhengige, fortsetter Baatz. Rusavhengige sliter ofte med lav selvtillit, har slitt ut eller mistet familien sin, og må velge bort tidligere venner for det nye, rusfrie livet. På Jegersberg blir de del av et fellesskap som øver seg på et vanlig liv i jobb og uten rus. Dobbeltkompetanse På seg selv kjenner du andre, sies det. Baatz har brukt flere år av livet sitt på å ljuge og holde ting skjult. Nå kommer erfaringen som rusavhengig til nytte i jobben med å hjelpe andre tilbake til et rusfritt liv. – Da det bodde en mamma her, merket jeg at hun fant støtte i at jeg også var mor. At jeg også hadde følt meg mislykket, sier Baatz. – Tida er det beste vi har på Jegersberg gård. Det tar mange år å innse at du skal leve rusfritt resten av livet. Å kunne bo med folk som sier det til deg, og viser at de selv har klart det, det tror jeg er nyttig, legger hun til. Leser signalene Trond Offergaard har en bachelor i idrett og har gått livets harde skole, ifølge ham selv. Den skolen inkluderte rus, og dette har gitt ham spesialkompetanse i å kjenne lusa på gangen. En nyttig kompetanse i jobben som mentor på Jegersberg gård. – Jeg ser signalene før sprekken kommer, sier han, og legger til at fellesskapet også er nyttig for å forhindre sprekker. Ingen får mulighet til å isolere seg. Hittil har ikke rehabiliteringssenteret opplevd at noen har sprukket. – Det er ikke usunt å ha rustanker. Det er bare bra å få de tankene fram. Det er hva du gjør med tankene som er avgjørende, sier Offergaard. Jobben på Jegersberg påminner ham om hvor han selv har vært. – Det er et helt annet liv å være i aktiv rus enn å være her. Jeg kan ikke fortrenge mine svarteste dager. For det er der jeg havner hvis jeg ikke fortsetter å utvikle meg videre, sier Offergaard. God blanding av folk Sammensetningen av folk, fra ansatte med brukererfaring til en daglig leder som har vært hotelldirektør, er nøkkelen til stedets suksess, mener fagansvarlig Ingelill Lærum Pedersen på Jegersberg. – Modellen virker fordi kommunen har turt å høre på dem som har brukererfaring, sier Pedersen. Hun tviler dessuten på at Jegersberg ville hatt like hårete mål med en sosionom som daglig leder i stedet for en sjef med erfaring fra næringslivet. Jula illustrerer godt hvor nyttig det er at de ansatte har ulik bakgrunn. Fagansvarlig og daglig leder planla innkjøp av juletre og drømte om hvor fint det skulle bli å pynte til jul på den ærverdige gården. 36 < Fagbladet 2/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL