TROFAST: En av stallguttene på Jegersberg omtaler seg og hesten som et gammelt ektepar. Hesteabstinens Klokka er knapt sju, men i stallen er hestene godt i gang med dagens frokost. Lyden av hester som tygger høy er noe av det deiligste som fins, mener en av beboerne. Han vil ikke stå fram med navn, men er stallgutt på Jegersberg. – Hvis jeg har det tøft på kvelden, setter jeg meg i båsen hos hesten min, sier han. Han hadde glemt at han hadde drevet med hester som liten. Det var først da han kom i stallen at det demret for ham. Nå omtaler han seg selv og hesten han har ansvar for som et gammelt ektepar. LURVELEVEN: Både store og små hunder går på hundedaghjemmet, men det er ikke alle som kan gå på tur samtidig, konstaterer hundepasseren og hennes mentor, Arild Strømmen. MENTOR- ORDNING Jegersberg gård er basert på en mentorordning hvor egenerfaring blir ansett som ressurs i rehabiliteringsarbeidet. Alle beboerne får en mentor når de flytter inn. Mentorene har kommet langt i sin egen rehabilitering, kjenner gården godt, er aktiv og en bidragsyter i fellesskapet. Når du blir mentor selv, beholder du fortsatt din egen mentor. Mentorene er representert i alle prosesser som foregår i driften av gården, som rekruttering, rehabilitering, arbeidslag, oppfølging og samarbeid internt og eksternt. Etter å ha forstuet to fingre, måtte han en gang holde seg borte fra stallen i to dager. – Jeg fikk abstinenser, sier han og smiler. I motsetning til abstinensene som har revet i kroppen hans, er hesteabstinens noe positivt. – Hun er en varmblodstraver, men var i ei ulykke da hun var liten. Det ødela sjansene for å bli konkurransehest, sier han og gir hoppa et nuss på mulen. Hans hjerte har hun i alle fall vunnet. Hundedaghjem Hestenes rytmiske tygging blir brått avbrutt av et voldsomt leven fra gårdsplassen. Der har de første «barnehagebarna » til gårdens hundedaghjem ankommet. Blant logrende haler og ivrige bjeff noterer en av beboerne og hennes mentor hvilke hunder som har kommet og hvilke som passer til å gå på tur sammen. Arild Strømmen er også mentor på gården og pleier å si at han har 20 års erfaring fra begge liv – som rusmisbruker og som rusfri. – Alle beboerne har en mentor, og mange blir etter hvert mentor selv også, sier Strømmen og ser på den eneste kvinnelige beboeren akkurat nå. – Hun skal ta over hundedaghjemmet snart, sier han og ser bort på hundepasseren som er tydelig klar for oppgaven. – Dette er drømmejobben, sier hun og smiler. 38 < Fagbladet 2/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL