PÅ POST: Kurdiske soldater i YPG og YPJ er utplassert over alt ved Rojavas front-avsnitt, som er alliert til den USA-ledede internasjonelle koalisjonen mot IS. PÅ POST: Kurdiske soldater i YPG og YPJ er utplassert over alt ved Rojavas front-avsnitt, som er alliert til den USA-ledede internasjonelle koalisjonen mot IS. SYRIA Møtelederne har inntatt dirigentbordet. – Da starter vi, varsler den kristne, syriske kvinnen over høyttaleren. De to kurderne og araberne ved siden av henne vinker folk på plass. Kvinner og menn fyller salen. S S cenen utspiller seg i byen Amuda i det nordøstlige Syria. Her møtes parlamentet i den selvstyrende kantonen Jazira. Det var her, i november 2013, at Rojava-regionen erklærte seg selvstendig fra Assad-regimet i Damaskus. Forsvarsminister Abdulkerim Saroxan går på talerstolen. Han unnskylder først sin gebrokne arabisk, men må bruke det hvis alle skal forstå det han sier. Syrisk-arameisk, arabisk og kurdisk har nå alle fått status som offisielle språk. Saroxan snakker om den folkelige kampen for å forsvare regionen. Geriljastyrken deres, Folkets forsvarsenheter (YPG), opprettholder fronten mot Den islamske staten (IS) på en vellykket måte inntil videre. – Er det noen som har noen spørsmål? Noen hender strekker seg i været, og ministeren peker på en av dem. – Tidligere var det ikke tillatt med demokratisk arbeid i partier og sivile organisasjoner. Det er mye som har forandret seg, sier tolken vår Abdulsalam. Etnisk og religiøst lappeteppe I dag kontrollerer kurderne store deler av det nordlige Syria og har blitt den viktigste allierte bakkestyrken til den USA-ledede koalisjonen mot IS. Tre landområder langs den tyrkiske grensa er utropt til egne kantoner som sammen danner regionen Rojava. Akkurat slik valget av navnet «kantoner» antyder, er det liten tvil om at inspirasjonen er hentet fra den desentraliserte og direktedemokratiske modellen i Sveits. Ved å ta hensyn til lokale forhold, passer modellen det etniske og religiøse lappeteppet i det nordlige Syria og mange andre steder i Midtøsten. Majoritetsbefolkningen er kurdere, men også syrere, arabere, arme nere og turkmenere bor her. Mennesker fra religionen islam, kristendommen og den urgamle jesidismen lever side om side. Tanken er å la alle, både kvinner og menn, bygge opp et nytt og bedre samfunn sammen. Vil dele på makta I etasjen over den pågående parlamentssamlingen arbeider statsminister Akram Hasso med de gjennomgripende endringene i samfunnet. – Vi ønsker ikke å lide samme skjebne som Aleppo, Homs og andre steder i Syria. Dette selvstyret ble skapt slik at alle grupper kan delta. Vi ser det som en måte å bevare Syria på, med alle de kulturene og minoritetene som har bygget opp landet. Selv er Akram Hasso kurder. Han jobber som advokat og er ikke medlem av noe parti, men har bakgrunn i den kurdiske politiske bevegelsen. Det var handlingene til kurdere som først og fremst gjorde det mulig å etablere et selvstyre i Rojava. Da de syriske regimestyrkene i stor grad trakk seg tilbake fra den tyrkiske grensa sommeren 2012, ble samfunnsmakta tatt over av en paraplyorganisasjon som besto av ulike kurdiske partier og organisasjoner, blant dem Kurdistans arbeiderparti (PKK), hvis geriljastyrker hadde kjempet mot den tyrkiske staten i over 30 år. Kurderne åpnet opp for å inkludere Rojavas øvrige etniske og religiøse grupper i samfunnsstyringen. < Fagbladet 2/2016 < 55  fbaargang2016 fbseksjonHEL