HELSE OG SOSIAL Nav får folk i jobb Nav bruker cirka 2,5 milliarder kroner i året på arbeidsmarkedsbedrifter. Fem av 450 Nav-kontorer i Norge deltar i et forsøk for å se om Nav kan få flere mennesker med psykiske eller fysiske helseproblemer ut i jobb enn arbeidsmarkedsbedrifter klarer. Prosjektet startet opp i 2013 og har midler ut året. Ved å bruke noe av pengene selv, har Nav Heimdal i Trondheim vist at de får dobbelt så mange ut i jobb. – Dobbelt så mange får jobb og dobbelt så mange får tilbud om oppfølging, sier avdelingsleder for prosjektet Tore Haller til Adresseavisa. Normalt har en veileder ansvar for over hundre brukere. Heimdal har begrenset antallet til 15, og kommer derfor mye tettere på brukerne og arbeidsgiverne. KES Bolig først Housing First-prosjektet i Trondheim kommune har skaffet 34 bostedsløse husrom. Det stilles ikke krav om at de skal være rusfri, og det er brukernes behov som styrer hjelpen de får. Redusert rusbruk og færre inn leggelser i psykisk helsevern er blant resultatene. Baldurfilm har laget film om prosjektet. En av dem som medvirker, er Jørn Holte som bodde ute i halvannet år før han fikk leilighet. – Housing First er det beste som har skjedd Norge siden Gerhardsen, sier han. Filmen kan du se på husbanken. no. KES Illustrasjon: Housing First Tre elever fra ungdomsskolen og en sykehjemsbeboer lager bok om ham eller henne som har levd lenge. Den gamle opplever å være midtpunkt, og de unge får nyttig påfyll i data, norsk og samfunnsfag. – Disse barna har jeg møtt før, utbryter Åse Waitz (90) når Oumayma Branan, Saad Moazzem og Neo Korsnes Braveboy kommer inn og setter seg rundt bordet på erindringsrommet på St. Halvardshjemmet i Oslo. De tre 7. klassingene fra Gamlebyen skole har vært på besøk to ganger tidligere for å samle stoff om livet til den 90 år gamle kvinnen. Dette er siste besøket før elevene skal samle og sortere stoffet og lage en PDF-fil før boka kan gå i trykken. Frivillige og familie – I dag skal vi få svar på spørsmål vi har samlet for å være sikker på at vi får med det vesentlige om oppvekst, familie og hobbyer, forteller Monika Schwamborn. Den pensjonerte læreren er med som frivillig i de åtte gruppene som sammen lager bok om noen av dem som bor på sykehjemmet. For å hjelpe til med å samle trådene, har Bjørn Petter Waitz, nevøen til Gerd, sluttet seg til det siste møtet før boka skal skrives. Flott eller grusomt På et kontor like ved sitter Kjetil Sandsengen, prosjektleder for Dette er mitt liv. Han syns det er godt å merke at elevene og beboeren får gode følelser for hverandre. – Vi var veldig spent på hvordan dette skulle gå. Blir det flott eller grusomt? spurte vi oss. Heldigvis ser vi at de bygger gode relasjoner, sier han. Sandsengen kan konstatere at det som begynte som prosjekt for to år siden, var så vellykket at det har gått inn i den ordinære driften. Kirkens bymisjon fikk dessuten høyest score på tilbakemeldingene fra deltakerne etter å ha presentert prosjektet under Arendalsuka sist høst. Tekst: KARIN E. SVENDSEN HISTORIEN BLIR LEVENDE: En pleier som kjenner beboeren, er med på alle møter. I dag er det Cherry Mye som ser gjennom gamle album sammen med Åse Waitz, Bjørn Petter Waitz, Monika Schwamborn og elevene Oumayma Branan, Saad Moazzem og Neo Korsnes Bravebay. Livet hennes blir bok «VI VAR VELDIG SPENT PÅ HVORDAN DETTE SKULLE GÅ. BLIR DET FLOTT ELLER GRUSOMT? SPURTE VI OSS.» Foto: Karin E. Svendsen 28 < Fagbladet 3/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL