«JEG FORSØKER Å SKAPE EN VERDEN SOM FOLK VIL TILHØRE.» Elsa Kommedahl, leder ved Mørkved sykehjem De ansatte blir dermed ansvarliggjort. De får et eierforhold til det som bestemmes. I forbindelse med «I Bedrift»-prosjektet har de ansatte valgt sju mestringskontakter, som skal følge opp prosjektet og være bindeledd mellom ledelse og ansatte. Har utviklingssamtaler Elsa Kommedahl forteller om et sykehjem som drives gjennom prosjektrettet arbeid. – Vi danner små prosjektgrupper rundt utviklingsønsker. Vi har hatt grupper som har sett på ernæring, som har engasjert seg i å ha skoleklasser som ekstraressurs på huset, på hvordan vi kan bruke nettbrett i reminisensarbeidet. – Vi har en egen arbeidsmiljøgruppe der 12 ansatte jobber med ulike HMS-tiltak. Vi har kvalitetssirkel på huset hver annen uke der valgte ansatte ser på hva vi kan lære av avviksmeldinger. Vi kaller det heller forbedringsmeldinger, sier Kommedahl. Hun understreker at det er når personalet får delta at kunnskapen brer seg. – Vi har ikke individuelle medarbeidersamtaler, men årlige utviklingssamtaler i grupper på fire. Arbeidsmiljøgruppa har utformet spørsmålene som skal tas opp. Jeg har klokketro på involvering, sier Kommedahl. Faglig påfyll avgjørende Om det er lav bemanning som gjør at sykefraværet i sektoren ligger godt over landsgjennomsnittet, har hun ikke svar på – rett og slett fordi hun ikke fokuser på den biten. – Vi har det vi har. Kommuneøkonomien gir ingen håp om økte bevilgninger. Hvis vi skulle dvele ved at vi har for få ansatte, ville vi bare psyke oss selv ned. Vi må hele tida løfte fram det vi får til, og finne fleksible løsninger, sier Kommedahl. Arbeidsmiljøet påvirker sykefravær. Og faglig påfyll er avgjørende for et godt arbeidsmiljø, mener hun. – Får du ikke faglig påfyll i løpet av året, klarer du ikke stå i denne jobben, sier sykehjemslederen. Store, permanente tilrettelegginger for den enkelte går ikke på en slik arbeidsplass. – Når vi jobber to ansatte på åtte beboere, kan ikke den ene ha store tilretteleggingsbehov. Derfor bruker vi tilretteleggingstilskudd fra Nav til å leie inn ekstrahjelp for å styrke vaktene når det trengs, sier Kommedahl. Ser mulighetene I tillegg er sykehjemmet med i et prosjekt hos Nav, kalt Gravidehjelper. Ungdom som har falt ut av skolen, kommer inn, blir veiledet av den gravide, men utfører selve jobben. En vinn-vinn-situasjon der den unge får nyttig erfaring fra arbeidslivet og den gravide kan stå i jobb. Den kommunale helse- og omsorgssektoren har betydelig høyere sykefravær enn andre sektorer. Dette forklares ofte med tungt arbeid, høy kvinneandel, høy snittalder og mangelfull ledelse. De åtte sykehjemmene i Fafo-rapporten «Fra fravær til nærvær» ble plukket ut fordi de lå bedre an med sykefravær enn andre sykehjem i samme kommune. Det var viktig å sammenligne sykehjem med så like rammebetingelser som mulig, slik at forskerne kunne se hva som kunne spores tilbake til selve ledelsen av sykehjemmet. – Vår undersøkelse viser at det nytter å jobbe strukturert og grundig med sykefraværet også på fysisk og psykisk krevende arbeidsplasser. Andre sykehjem, men også andre sektorer, har mye å lære av lederne vi intervjuet. De er som Elsa Kommedahl; sterke og tydelig ledere, med høy tilstedeværelse, strukturert nærværsarbeid og med evne til å ta de utfordrende samtalene når det er nødvendig, sier Fafo-forsker Lise Lien. INVOLVERING: – Vi jobber med miljø og holdninger så vi skal ha lyst til å gå på jobb selv om kroppen krangler litt, sier leder Elsa Kommerdahl (t.h.) og tillitsvalgt Marit Fredriksen. Saken har tidligere stått på trykk i magasinet Velferd. 38 < Fagbladet 3/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL