FOKUS Borgny Bårdsen Prosjektleder og vernepleier. 40 < Fagbladet 3/2016 De siste års studier viser at hjernen har en stor grad av formbarhet og at det til en viss grad er mulig å trene opp bedre funksjon. Slik trening er det lite kunnskap om, og den er derfor også lite prioritert i den kommunale hverdagen. Kognitive vansker kan føre til store utfordringer med å fungere i dagliglivet og sosialt. Systematisk trening og tilrettelegging i miljøet kan føre til bedret funksjon, men dette krever spesialkunnskap om kognitiv rehabilitering hos de ansatte, noe som ofte er en mangelvare i kommunehelsetjenesten. Essensielt i kognitiv rehabilitering er kjennskap til de dysfunksjoner skaden har medført og hvordan ansatte skal forholde seg til dette under behandlingen. Målet for behandlingen er å prøve sammen med brukeren, å skape de best mulige rammene for personens personlige, sosiale og faglige/ jobbmessige utvikling. Mye av arbeidet består av å skape forståelse hos brukerne for deres problemer og sammen med ham/ henne jobbe for det som oppleves som viktig i hverdagen. Stikkord for prosessen er å basere opptreningen på tidligere ferdigheter, ressurser, Nevrologiske skader eller sykdommer fører ikke sjelden til kognitive endringer. For mange skaper dette store utfordringer i hverdagen. Bedre hverdag for personermed kognitive vansker enkelhet, forutsigbarhet, gjentakelser, struktur og rutiner. Helsedirektoratet utlyste i 2012 midler til et treårig utviklingsprogram for dag-/aktivitetstilbud og tilpasset treningstilbud for personer med nevrologiske sykdommer eller skader. Tromsø dagsenter, ved Tromsø kommune, og Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms «Deres ønske var at dagtilbudet skulle bidra til at de kom seg ut av en isolert tilværelse.» søkte og fikk midler. Prosjektet startet opp i begynnelsen av 2013. Prosjektet har fått veiledning fra Ambulant rehabiliteringsteam, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, som er sentral i diagnostisering og utredning av pasienter med kognitive vansker. Tromsø dagsenter har gjennom mange år gitt dagtilbud til personer med kognitive vansker, og persona- let har mye kunnskap om hvordan å drive et slikt tilbud. Dagsenteret er et kommuneovergripende tilbud til personer som har en funksjonsnedsettelse i aldersgruppa 19–67 år i Tromsø kommune. Brukerne har ulik bakgrunn og diagnoser, med blant annet trafikkskader, cerebral parese, multippel sklerose og ulike hjerneskader. Senteret er kjent for å ha en rehabiliterende arbeidsmetode, med oppmerksomheten rettet mot daglig funksjon og måter å tilrettelegge på slik at personen fungerer best mulig i dagliglivet. Prosjektet ønsket å få et bilde av hva som skulle til for å skape en bedre hverdag for brukere med kognitive problemer. Det ble gjort en kartlegging blant deltakerne i prosjektet. På denne måten prøvde vi å skape et bilde av de utfordringene brukerne møtte og hvilke behov de hadde. I tillegg ble det gjort en tredelt kartlegging. Den bestod av samtaler med bruker, ansatte i hjemmetjenesten og ansatte på dagsentret for å se om dagtilbudet, hjemmetjenesten og bruker selv hadde den samme oppfatningen av hjelpebehov, hva  fbaargang2016 fbseksjonHEL