VEST-SAHARA USYNLIGE: Saharawiene følger med på hva som skjer i verden. Selv er de gjemt og glemt av mediene og verdenssamfunnet. – I hvert ledige øyeblikk flyr tankene av sted og over landegrenser. Jeg har jo håp, men det føles som å skulle strekke seg etter mirakler. Spørsmålet om en ny krig ligger også i lufta. Umetha er ikke i tvil om hva som må gjøres. – Vi ønsker selvfølgelig ikke en ny krig, men hva annet kan vi gjøre? Vi har sett våre foreldre bli gamle i disse leirene, og vi har sett et likegyldig verdenssamfunn. Ikke en gang FN fungerer som det burde. Det er på tide at vi selv beskytter vårt land. Landet er mindre enn Norge, men ressursene ligger der rike, og i Ma-«Hvis Vest-Sahara kun rokkos hender. Med store mengder Okkupert område var et fattig område, fisk, fosfat, gass og trolig olje i Vest-I okkupert område kan livet på mange Sahara har saharawiene blitt umen-hadde vi vært selvsten-måter være verre enn i flyktningleirene. neskeliggjort og landområdet et Området blir styrt av marokkansk dig for lenge siden.» økonomisk spørsmål for verdens-politi. samfunnet. Ulovlig benytter okkupanten Marokko seg av ressursene og inngår stadig næringsavtaler med internasjonale selskaper, også norske. Høsten 2014 startet oljeboring på Vest-Saharas kyst. – Hvis Vest-Sahara kun var et fattig område, hadde vi vært selvstendig for lenge siden, mener Umetha. – Fri Sahara, fri Sahara! Galias barnebarn Heddu på to år løper rundt under ei kokende sol med Vest-Saharas flagg viftende i lufta. Med ivrig stemme roper han «fri Sahara, fri Sahara». Han har nettopp lært seg nasjonalistiske rop fra naboen. Heddu er uvitende om betydningen, og uvitende om hvilken situasjon han vokser opp i. Foreldrene til denne tredje generasjons flyktning vet ikke hvordan framtida hans vil bli. Mor Fatima vet selv hvordan det var å vokse opp her. – Livet blir så begrenset. Jeg hadde så mange drømmer som ung, som alle barn og unge. Jeg ville så mye, men i dette eksilet fins ikke mulighetene. Jeg håper og ber om at Heddu kan få leve vanlig en dag, og at hans drømmer i det minste kan være innen rekkevidde. Jeg håper han får leve i vårt hjemland. Umetha (25) Saharawiene utgjør kun 20 prosent av befolkningen i Vest-Sahara, resten av befolkningen er marokkansk. De har fått tilbud om jobb, skattelette og subsidier av den marokkanske regjeringen for å flytte dit. Saharawiene blir konstant overvåket, og har langt dårligere rettigheter og levevilkår. Daglig forekommer det grove menneskerettighetsbrudd gjort av marokkansk politi mot saharawier. FNs fredstyrke Minurso er i okkupert område for å sikre våpenhvileavtalen fra 1991, men styrken mangler mandat til å rapportere menneskerettighetsbruddene. Mandatet avslås av Marokkos allierte og vetomakten Frankrike. KAN REISE: Umetha Hamdi fikk nylig et internasjonalt pass, og nå får hun kanskje brukt høyskoleutdanningen sin. Drømmen er Norge. Artikkelen er tidligere publisert i Verdensmagasinet X. 56 < Fagbladet 3/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL