HISTORISKE KONTORER: Mjøsmuseet har kontorer i Gjøviks eldste bygård, Kauffeldtgården. Foran Silje Cathrin Fylkesnes. Neste rekke: Hovel Lønnum (t.v.) og Werner Hansen. Deretter Kjell Roger Hansebråten (t.v.) og Frede Pettersen. Tove Herberg (t.v.) og Trond Raddum bakerst. Andre mindre prosjekter er det pågående arbeidet med å restaurere steinmuren rundt Gjøvik gård. I hagen til Amtmannsgården på Stenberg har det vært gjort en hagearkeologisk registrering. Museet har også utført såkalt «rapping» av gamle bygninger, en vanlig teknikk på 1800-tallet der bygningene ble påført leire blandet med sand og halmsnerk før de ble hvitkalket. I tillegg til at bygningen ble rappet, inneholdt prosjektet også en kursdel der arbeidet ble brukt til å lære museumshåndverkere i Oppland denne gamle teknikken. Balanse – Prosjektstyring er en god måte å skaffe midler på, og det kan skaffe oss penger vi til oppgaver vi ellers ikke ville ha fått gjort. Samtidig kan det også ha den uheldige siden at det blir lite penger og tid igjen til andre oppgaver ved museet. Vi som har daglig tilsyn med for eksempel bygninger, ser jo hva som til enhver tid må gjøres, og det er ikke alltid det mest presserende vedlikeholdet ligger innenfor et prosjekt. Derfor er det viktig å balansere dette, sier Kjell Roger Hansebråten og Frede Pettersen, håndverkere og vaktmestere ved Mjøsmuseet. Og de andre nikker enig. – Når vi går inn i et prosjekt, kan vi gå i dybden. Min erfaring er også at vi ansatte – med den brede kunnskapen vi har – ofte blir hørt når vi kommer med innspill. Og det er selvsagt inspirerende, sier Werner Hansen, som er fotoansvarlig for museets arkiv på over 600.000 historiske bilder. Fagbladet 3/2016 < 31  fbaargang2016 fbseksjonKIR