PIT PARION PIT PARION
Retttilnynorskibarnehagen
Dei siste åra har media og faglitteratur nærast eksplodert i
forskings konklusjonar om kor viktig det er å eksponere ungane
for språk tidleg. Me må snakke med ungar, lese til ungar, lese med
ungar, skrive til og med ungar, kort sagt, late ungar møte ord,
språk og skrift så tidleg som råd.
ELI
BJØRHUSDAL
,
FYRSTEAMANUENSIS
,
HØGSKULEN
I
SOGN
OG
FJORDANE
Det ser ut til at forskinga på feltet de-
ler to overordna premissar. Den eine
er at språk kompetanse er grunnlag for
all kunnskapstileigning og kunn-
skapsutvikling. Den andre er at me
ikkje er fødde med eit språk, men at
me må laste det ned frå kulturen vår.
For sjølv om ungar er fødde med evna
til å produsere språk, vert det ikkje
noko av dette språket om ikkje barnet
vert stimulert utanfrå. For at ein unge
skal forstå og produsere språk – altså
snakke og skrive – må han bli ekspo-
nert for språk. Han må altså bli snakka
til og vere i samanhengar der det blir
snakka og skrive. Ungar utviklar språk
frå innputt.
Såleis er det legitimt å
spørje: Kva for språk skal
vere innputt?
Det finst gode ressursar om korleis
ein skal drive generell språkstimu-
lering frå til dømes Lesesenteret,
Skrivesenteret og Utdannings-
direktoratet, og sjølvsagt finst det
mange flotte handbøker og fag-
bøker utgjevne av norske skrive- og
språkforskarar. Men mykje av denne
litteraturen gjer det norske biletet
mindre komplekst enn det eigenleg
er. Beskjeden frå forskings- og ut-
viklingsfeltet til praksisfeltet ser ut til
å vere: Køyr i gang, driv språkstimu-
lering i barnehagen, også skriftspråk-
stimulering. Men spørsmålet om kva
for skriftspråk som ungane skal møte,
vert sjeldan tematiserte.
Det merkast for barnehagelæ
rarar og barnehagelærarutdannar i
nynorskområde. Mange her opplever
at tidleg innsats med språk i barne-
hagen i praksis tyder tidleg innsats
med bokmål. Ulike typar lesestoff,
meir eller mindre kommersielle
didaktiske utstyrs- og språkpakker,
(data-)spel, filmar og app-ar som vert
nytta i barnehagane, er i stor grad på
bokmål – også i nynorskområda. Dei
nynorske borna vert altså eksponerte
for eit anna språk enn det dei skal ha
på skulen. Dette får rimelegvis konse-
kvensar for deira språklege sjølvbilete
og for ferdigheitene i det som skal bli
fyrsteskriftspråket deira.
Og desse borna er ikkje ei marginal
gruppe. Kvart år byrjar om lag 7750
born i barnehagar i nynorske skule-
krinsar, born som altså får nynorsk
som opplæringsmål når dei startar på
skulen. For desse ungane trengst det
no meir enn fagre ord i rettleiingar og
språkpakker frå Utdanningsdirekto-
ratet. I skulen har elevar med nynorsk
klare, regulerte rettar. Når retorikken
kring tidleg språkinnsats og stimule-
ring i barnehagen så tydeleg handlar
om ungane sin framtidige kompe-
tanse, bør også ungar i barnehagen
få eksplisitte rettar til å møte sitt eige
fyrsteskriftspråk.
Kultur, språk og litteratur
På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne blimedvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?
Faste spalter:
BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT
www.pirion.no
@avisapirionfor degsom jobbar medbarn
Tips oss på pirion@pirion.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du
har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no PiRion
PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 2/2016, 17. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar:
Stiftinga Pirion Heimeside:
www.pirion.no Ansvarleg redaktør:
Svein Olav
Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Halldis Furre Form gjeving: Salikat design
fbaargang2016 fbseksjonKIR