– NYTTIG Å DRØFTE ANONYMT
Pedagogene i Leie barnehage i Fredrikstad kvier seg ikke
– FLINKE TIL Å MELDE FRA TIL OSS
– Det er ikke alltid vi klarer å avdekke grov
omsorgssvikt, selv om vi får melding, sier
Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen (bak),
pedagogiske ledere Hege Fareed og Tamara
Mujakic.
BARNEHAGEPEDAGOGENE:
for å ta opp bekymringer.
– Vi er svært opptatt av tidlig innsats, og vi
har god nytte av ei gruppe der vi møter
representanter fra hjelpetjenestene barnevern,
PPT og helsevern for barn og unge.
Gruppa, som vi kaller «Kontaktmøte tidlig
innsats», møtes to ganger i halvåret. Der kan
vi drøfte anonymt alle mulige utfordringer
knyttet til samarbeid med foreldre og barns
atferd og problemer. Men det skjer aldri uten
samtykke, sier virksomhetsleder Anne Lise
Eriksen.
Barnehagen har 92 barn fordelt på fem
avdelinger. Det er de ansatte i avdelingene
som først tar opp bekymringer med foreldrene.
Pedagogisk leder Tamara Mujakic sier
BARNEVERNSLEDEREN:
Anne-Beth Brekke Tvedt.
Hun er virksomhetsleder for barnevernet i
Fredrikstad kommune. Tjenesten har 56,5
saksbehandlerstillinger. Siste halvår kom det
inn 344 meldinger til barnevernet, 127 ble
henlagt. For tida er 117 barn under omsorg,
mens det i 481 saker er brukt andre hjelpetiltak.
Brekke Tvedt syns ikke det er uklart at
hun har opplysningsplikt overfor andre, og
hun har inntrykk av at samarbeidende instanser
stort sett er godt informert og er flinke til
å melde fra.
– Mange mediesaker etterlater et inntrykk
av systemsvikt. Hva tenker du om slike
saker ?
– Det kan dessverre forekomme systemsvikt,
men de fleste barnevernstjenester som be-
handler alvorlige saker, vil sikre barnet mens
det kan være alt fra samspillet med foreldrene
i bringe- og hentesituasjoner til barns
samspill med andre barn, eller helsetilstanden.
De sitter ikke og venter på møtene i
kontaktgruppa om de er alvorlig bekymret.
– Da går vi først til Anne Lise, og så diskuterer
vi saken i ledergruppa før vi eventuelt
går videre. Kan hende har andre også sett
noe de stusser over, sier Mujakic.
Pedagogisk leder Hege Fareed understreker
at de legger stor vekt på å snakke tidlig
med foreldrene om bekymringer.
– Foreldre får tillit til oss om vi snakker
med dem om barna og hva foreldrene tenker
om det vi er bekymret for.
de undersøker nærmere.
En del saker er vriene
fordi vi mangler konkret
informasjon. Mens Brek
ke Tvedt var saksbehand
ler, meldte en bekymret
nabo om at et søskenpar
ble seksuelt misbrukt.
Hun snakket med unge
ne, men de fortalte ingen
ting. Naboen meldte gjentatte ganger uten at
barnevernet kom noen vei. Men den dagen
søsknene fylte 18 år, gikk de til politiet og
meldte fra om seksuelle overgrep. Overgripe
ren bodde i utleieleiligheten i huset. Brekke
Tvedt spurte søskenparet om hva hun kunne
gjort annerledes. <
– De sa at de rett og slett ikke var klar for
å fortelle om det. Den voksne som meldte fra,
gjorde det riktige. Men ingen andre rundt
barna var bekymret, og vi fikk ingen bekreftelse
på at det var hold i påstanden. Da er det
ikke lett å avdekke grov omsorgssvikt.
colourbox.com
Fagbladet 3/2016 < 51
fbaargang2016 fbseksjonKIR