colourbox.com MÅ SPARE: De aller fleste pensjonister får mindre å rutte med enn de hadde som yrkesaktive. Verst er det for deltidsansatte. dag penger i banken – noe som kan gi et godt tilskudd til pensjonslivet. Spørsmålet er hvor mye som skal brukes hvert år. Det er synd å ha brukt opp alle pengene når du blir 80 år og fortsatt har god helse og mye energi. Videre er det viktig å ha en buffer som kan brukes til uforutsette utgifter, og mange ønsker i tillegg å gi noe til barn og barnebarn. Dersom pengene som er plassert i bank eller fond ikke strekker til, bør du vurdere om noe av den kapitalen som er bundet opp i egen bolig kan frigjøres. Det vil si å finne et mindre og billigere sted å bo. Dette er heller ikke noen enkel beslutning. Boligen representerer både et sosialt fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting kan derfor lett føre til redusert livskvalitet – kanskje spesielt for dem som er aleneboende. Likevel kan dette være et godt alternativ som gir en bedre økonomisk ramme for pensjonistlivet. Til sist kan det være nødvendig å vurdere sitt eget forbruk. Hva er viktigst, og hva kan du lettest gi slipp på? Det er viktig å erkjenne at mye av forbruket er styrt vel så mye av vaner som av et reelt behov. I tillegg styres forbruket av behovet for å leve opp til en bestemt identitet. Dersom budsjettene blir trangere, bør du tenke over hva som er viktigst i livet. Det er få som kan gjøre alt de har lyst til. Det fins neppe noen enkle svar, men det er mulig å få et mer bevisst forhold til egne behov. De økonomiske rammene for pensjonistlivet bestemmes altså både av hvilke beslutninger som blir tatt før du pensjonerer deg og hvordan du håndterer økonomien som pensjonist. Samtidig dreier pensjonistlivet seg om mye annet enn økonomi. Og livet er best når vi slipper å tenke på økonomi i det hele tatt. Det gjelder derfor å finne den riktige balansen – her som ellers i livet. Fagbladet 3/2016 < 37 fbaargang2016 fbseksjonKON