colourbox.com
MÅ SPARE: De aller fleste pensjonister får
mindre å rutte med enn de hadde som
yrkesaktive. Verst er det for deltidsansatte.
dag penger i banken – noe som kan gi et
godt tilskudd til pensjonslivet. Spørsmålet
er hvor mye som skal brukes hvert år. Det
er synd å ha brukt opp alle pengene når du
blir 80 år og fortsatt har god helse og mye
energi. Videre er det viktig å ha en buffer
som kan brukes til uforutsette utgifter, og
mange ønsker i tillegg å gi noe til barn og
barnebarn.
Dersom pengene som er plassert i bank
eller fond ikke strekker til, bør du vurdere
om noe av den kapitalen som er bundet
opp i egen bolig kan frigjøres. Det vil si å
finne et mindre og billigere sted å bo. Dette
er heller ikke noen enkel beslutning.
Boligen representerer både et sosialt
fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting
kan derfor lett føre til redusert livskvalitet
– kanskje spesielt for dem som er aleneboende.
Likevel kan dette være et godt
alternativ som gir en bedre økonomisk
ramme for pensjonistlivet.
Til sist kan det være nødvendig å vurdere
sitt eget forbruk. Hva er viktigst, og hva kan
du lettest gi slipp på? Det er viktig å
erkjenne at mye av forbruket er styrt vel så
mye av vaner som av et reelt behov. I tillegg
styres forbruket av behovet for å leve opp til
en bestemt identitet. Dersom budsjettene
blir trangere, bør du tenke over hva som er
viktigst i livet. Det er få som kan gjøre alt
de har lyst til. Det fins neppe noen enkle
svar, men det er mulig å få et mer bevisst
forhold til egne behov.
De økonomiske rammene for pensjonistlivet
bestemmes altså både av hvilke
beslutninger som blir tatt før du pensjonerer
deg og hvordan du håndterer økonomien
som pensjonist. Samtidig dreier
pensjonistlivet seg om mye annet enn
økonomi. Og livet er best når vi slipper å
tenke på økonomi i det hele tatt. Det
gjelder derfor å finne den riktige balansen
– her som ellers i livet.
Fagbladet 3/2016 < 37
fbaargang2016 fbseksjonKON