TEMA:SEKSTIMERSDAG «Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte.» DANIEL BERNMAR FØLGER PROSJEKTET: Forsker Bengt Lorentzon forteller at de ansatte på Svartedalen føler seg piggere og trives bedre etter at de begynte å jobbe sekstimersdager. kroner. Opposisjonen har kritisert flertallet for å sløse med penger. Det mener kommunalråden blir feil. – Nettokostnaden vil etter våre beregninger være på rundt to millioner kroner. Vi får 14 nye i arbeid, som ellers ville fått arbeidsledighetstrygd, sier Bernmar. – Kan det bli aktuelt å innføre sekstimersdag i hele helsesektoren i Gøteborg? – Nei, det krever at staten bidrar og betaler en stor del av regninga. Det er nemlig staten som sparer penger på at flere går fra å være arbeidsledig til å jobbe. Da kan ikke kommunen ta alle kostnadene, sier Bernmar. Etter kommunevalget for halvannet år siden, har ikke sekstimersdag-prosjektet lenger flertall i kommunestyret. Etter alt å dømme avsluttes det når prosjektperioden går ut ved årsskiftet. – Nå får vi i hvert fall dokumentert effektene av kortere arbeidsdag på en god måte, så håper jeg andre kommuner vil prøve det samme. Jeg er blitt kontaktet av flere som er interessert, sier Bernmar. Kommer til å savne god bemanning På Svartedalen vet de ansatte at de mest sannsynlig må gå tilbake til lengre arbeidsdager og færre ansatte ved nyttår. – Selvsagt vil jeg jobbe seks timer, men jeg kommer til å savne aller mest at vi er flere på jobb, sier Erica Timberg. For Jenny Attilas del går kontrakten ut når prosjektet er slutt. – Det kan jo fort dukke opp et vikariat når så mange er gravide, håper hun. – MANGE VIL VELGE FRITID FRAMFOR MER PENGER – Å ta ut økt produktivitet i mer fritid handler først og fremst om livskvalitet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad. – Hvis vi ikke innfører kortere arbeidstid på kollektiv basis, men overlater til hver enkelt å sørge for seg selv, tror jeg vi kommer til å få en todelt utvikling. De som har makt og styrke i arbeidslivet kan ta ut mer fritid, mens de andre, for eksempel ansatte i pleie og omsorg, ikke kan gjøre det samme, sier Bjørnstad som er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse. Som tidligere prosjektleder i Statistisk sentralbyrå har han stått bak to rapporter som tar for seg konsekvensene av redusert arbeidstid. Ifølge økonomen vil den teknologiske utviklingen bidra til å øke produktiviteten og gjøre oss mer velstående, gitt at denne økningen fordeles jevnt. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2014 oppsummerer Erling Holmøy og Birger Strøm at det private forbruket i 2060 vil være nær det dobbelte av dagens nivå, selv med seks timers arbeidsdag. – Da blir det et spørsmål hvordan vi ønsker å ta ut denne økningen, og jeg tror mange vil ønske å ta den ut i mer fritid, så lenge vi har en produktivitetsøkning og fordeling som gjør at vi opprettholder kjøpekraften. Mange vil oppleve dette som et bidrag til økt livskvalitet, sier Bjørnstad. Han mener det er økonomisk rom for redusert arbeidstid hvis den tas ut over lengre tid, og veksles inn i reduserte lønnstillegg. – Dette handler om å prioritere. Arbeidstakere må gi avkall på noe lønnsvekst, og samfunnet må gi avkall på noe verdiskapning. – En produktivitetsøkning som kun tas ut i økt forbruk, vil føre til økt press på infrastruktur og miljø, mens dette presset vil bli mindre hvis en del av økningen tas ut i mer fritid. colourbox.com 14 < Fagbladet 3/2016  fbaargang2016 fbseksjonSAM